Hugh Hopper & Yumi Hara Cawkwell - Humi/Dune

Et samarbeid som dette bør kunne bli svært spennende. Hugh Hopper fra utallige Canterbury grupperinger, samarbeider med japanske Yumi Hara Cawkwell som blant annet har sin bakgrunn fra japansk folkemusikk, og tidligere King Crimson fiolinist David Cross. Cawkwell har en nærmest brutal men likevel delikat måte å angripe tangentene på, og det er rimelig eksplosivt og til tider temmelig brutalt. Hun har nærmest en Dagmar Krause eller Catherine Jannieaux avant måte å synge på. Brutaliteten både vokalt og på keyboards kommer og går nærmest som bølgene på en strand, og det er svært effektfullt og gir lydbildet en viktig tilvekst. Hopper tilfører multiple lag av spenstige basslinjer, loops og diverse effekter, og har en svært særegen sound. Sammen skaper disse to og gode hjelpere et utrykk som vi gjerne kan kalle Canterbury musikk for det 21 århundret. Svært intellektuell, men også ytterst sanselig musikk. Grensene mellom psykedelia, prog, samtidsmusikk, worldmusikk og freejazz blir effektivt fjernet her. For de som liker musikk som flytter grenser er dette midt i blinken, men det er definitivt ikke noe lett materiale å få tak i. Hugh Hopper spiller for øvrig mye mer impresjonistisk enn vanlig, og hans vanlige fuzz utrykk er kraftig tonet ned her. Vi lar oss imponere av originaliteten, samspillet og de mange gode ideene, men det er bare ikke helt vårt musikalske favorittlandskap. Vi tilføyer dog at skiva går milevis utenpå det meste av det som utgis i dag.

Hot Fur – Hot Fur

Grusomt cover, og grusomt navn, men musikken derimot er grusomt bra. Et Israelsk musikk ensemble av det mer teatralske sorten med gitarist Lior Frenkel som primus motor og komponist. Musikken er vanskelig å kategorisere, men et sted i krysningen mellom det eksperimentelle, proggen og jazzen. Masse instrumental her som brekkes opp av en virkelig dyktig kvinnelig vokalist, og diverse andre fantasifulle vokalteknikker. Musikalsk er det presist og intrikat, men likevel er det så smakfullt anrettet at en aldri føler seg utestengt. Tvert imot så inviterer Hot Fur alle inn til sitt musikalske univers, og trår en først inn er det umulig å vende tilbake upåvirket. Hatfield & The North og Canterbury er den første referansen som popper opp. Antakelig vil alle Zappa fans elske humoren, den herlige galskapen og de rimelig livlige rytmene. Høyst originalt, progressivt og riktig spenstig musikk fra Hot Fur anno 1998. Andre inspirasjonskilder er blant annet John Zorn`s mer jazz toner, Steve Reichs komposisjoner.

Spor:

1. Adventure In Space (4:27)
2. There's A Face In The Sky (4:04)
3. Moon (4:36)
4. Sabres 15003 (6:07)
5. Habhabibi Give Me A Kiss (4:37)
6. Ladies And Gentlemen (3:34)
7. Johnny Baby's A Nightmare (8:46)
8. Man And Ape (6:44)
9. The End Of The Play (4:47)
10. Heretz (11:56)
11. Five Camels (5:12)
12. Tomatoes (5:17)

Lior Frenkel - komponist og gitar
Ben Hendler - bass
Nadav Bachar - gitar
Shaul Eshet - keyboards
Erez Koskas - trommer
Oran Ben Avi - saksofon
Lior Ron / trumpet
Yael Kraus - vokal
Noa Frenkel - vokal

Oaksenham – Conquest Of The Pacific

Det popper frem nye musikalske tilskudd fra Europa`s mer østlige bredder. En fellesnevner er en ekstrem musikalsk skolering, og et musikalsk nivå som er så høyt at en må vurdere en omgang med fuktig q-tips i ørene. Disse Armenerne er definitivt intet unntak, og her er det musikk med klare 70 talls vibber på menyen. Oaksenham har sitt eget menget personlige uttrykk, men lener seg mot arven fra den største øya vest for Frankrige. Jethro Tull`s folkperiode, Gentle Giant og Gryphon er de viktigste leverandørene av inspirasjon. Navn som Camel, Happy The Man og Greenslade er også navn om sniker seg inn. Først og fremst er Oaksenham seg selv, og har her kreert et instrumentalt mesterverk. Gjestemusikere bidrar med cello, horn, obo , klarinett og harpe noe som skaper ei middelalderlig folk rock skive. Kammerrock musikk vil noen kalle det, hvor klassiske influenser som Vivaldi og Bach blandes med prog i en dynamisk, luftig, frisk og livlig setting. Produksjonen er krystallklar og rett og slett førsteklasses, og så lenge det ikke er noe vokal så er det ingen dårlig uttale å irritere seg over. Ideene er frittflytende og ingen sjenerende stengsler forhindrer skapelsesprosessen, og det er en nærmest ultimate kolleksjon av nyanser. Låtmaterialet er sofistikert uten at flinkisfaktoren er påtrengende, og musikken griper en følelsesmessig på en merkverdig og gjennomtrengende måte. Ordet vil for mange være et godt norsk ord som: Bergtatt.

1. Antem: The Unseen Land
2. Water Spark
3. Elfy
4. The Way Back Home
5. Talybont
6. On Reflection
7. Time-Out
8. Jester`s Pipe
9. Merlin`s Jig
10. Across The Atlantic
11. Ocean`s Web
12. Golden Hind

Vagagn Papayan – Bass

Anna Adamyan – Keyboards

Valery Tolstoy – Fløyte

Koryun Bobikyan – Fiolin

Vardan Gasparyan – Gitar

Ashot Korganyan - Trommer

Fromuz- Audio Diplomacy

Jazzrock og fusion pleier ofte å være kjedelig i forskjellige varianter, men Fromuz er definitivt et unntak. Hos denne instrumentale kvartetten fra Usbekistan er det så mye dynamikk og energi at det forutsigbare aldri slår rot. En herlig høyoktan blanding av improvisasjoner, klassisk prog og jazzrock er anrettet svært smakfullt på denne skiva. Åpneren ”Intro” starter med to minutter med fantastiske elektroniske effekter, for så å bygge seg opp til noe som kunne vært med på ” A Trick Of The Tail ” fra Genesis. Denne stemningen suppleres etter hvert med dundrende synther, som etterfølges av en ”spacy” seksjon med kirkeorgel, som sklir over i spor to, ” From Fromuz”. ”Intro” viser på mange måter Fromuz sitt varemerke, som ofte er en start med fusion som glir elegant over i mer rocka terreng, og supplert med Vita Popeloff på gitar som best beskrives som Jeff Beck på stereoider blir dette temmelig heftige saker! De som liker metall får også sitt på ” Audio Diplomazy”, metalltendensene viker så for bebop jazz med deilige pianolinjer fra Albert Khalmurzayev, for så å returnere til hovedtema. Musikalske referanser er Liquid Tension Experiment, Return To Forver, Mahavishnu Orchestra og Brand X. Likevel har Fromuz sitt eget meget personlige uttrykk som bør appellere til de fans av Focus og andre symfoniske band. For de eventyrlyste må vi ta med at Usbekistan faktisk har enda en gruppe som har ekstremt høy kvalitet, X-religion som også er verdt å sjekkopp.

1. Intro (6:11)
2. From Fromuz (10:12)
3. Wax Inhabitants Town (12:36)
4. Gameplay Imitation (8:18)
5. Spare Wheel (8:37)
6. Familiarization Results (7:33)
7. Harry Heller Theater (12:13)
8. Babylon Dreams (9:16)

Andrew Mara-Novik / bass
Vitaly Popeloff / gitar
Albert Khalmurzayev / keyboards
Vladimir Badirov / trommer og perkusjon

Discus - .....Tot Light

Her kombineres jazz, rock, etnisk Indonesisk musikk, prog , hardrock og symfonisk rock i en musikalsk blanding du neppe har hørt maken til. Her skaper fabelaktige musikere et musikalsk univers som er temmelig unikt. Det låter friskt, kreativt og er uhyre spennende. I en og samme låt kan du høre elementer fra King Crimson, Mahavishnu Orchestra, Dream Theater, Zappa og Indonesisk musikk. Konseptet fungerer, og plata er en nytelse å lytte til da låtene er meget dyktig arrangert.

Ain Soph – A Story Of Mysterious Forest

Her kombineres det ekstremt delikat med det ekstremt teknisk velutrustede, og det hele belyses av strålende melodier og arrangementer. En virkelig perle av en jazzrockskive, med inspirasjon hentet fra National Health og Soft Machine. Injeksjonene av det symfoniske er nok inspirert av Camel rundt ”Snow Goose”. Basslinjene er fremragende, og melodiene har den berusende dynamikken som er så viktig i en jazzrockkontekst. Melodilinjene er uforutsigbare, og det sprudlende er høyst tilstedeværende. ”A Story Of Mysterious Forest ” handler om nerve, og spenning slik at intetsigende liring og navlebeskuelse er svært fjernt. Kvalitet fra a til å, og glødende potent vitnesbyrd om at jazzrock kan være svært spennende.

1. Crossfire (2:54)
2. Interlude I (1:30)
3. Natural Selection (8:10)
4. Variations on a Theme by Brian Smith (9:44)
5. A Story of Mysterious Forest (18:47)
a) Awakening
b) Longing-Whith the Wind
c) Mysterious Forest
d) Passion
e) Deep Sleep
f) Darkness
g) Dance
h) Misfortune
i) Mysterious Forest
j) Awakening
6. Interlude II (0:33)

Masey Hattori / akustisk og elektrisk piano, mellotron, synther og orgel
Hiroshi Natori / trommer og perkusjon
Masahiro Torigaki / bass
Yozox Yamamoto / akustisk og elektrisk gitar

Sebastian Hardie - Windchase

En legendarisk utgivelse fra 1976 som hører hjemme i en hver seriøs musikksamling. Vakkert med masse mellotron, moog, hammond orgel og svært smakfulle gitarlinjer. Stor melodi-rikdom, og med en herlig vokal tilstedeværelse . Masse odde takter som pirrer, og skaper det ekstra som alle "proggere" elsker. Liker du Yes, Camel, Van Der Graaaf Generator eller Anyone`s Daughter liker du denne.

Freedom Children - Galactic Vibes

En perle fra Sør-Africa med hardrock på menyen. Villskap til Black Sabbath, og hardrock gitaren til Hendrix er viktige ingredienser. Rå lyd, og suveren vokal, samt et voldsomt sug i musikken gjør dette til en musikkfest av de store. Høyt adrenalinnivå med distinkt tromming, og fyrig entusiasme gjør at dette til en av tidenes beste hardrock utgivelser.

3 Hur El - Hur El Arsivi

Tyrkisk psykedelia med frikete undertoner. Masse fuzzgitar og emosjonell vokal. Fylt med Tyrkiske elementer, og ikke minst østlig tromming som skaper et meget spesielt sound. Utmerket gitarspilling fra brødene Hur El. Dette er det ikke mange som har hørt noe liknende før, og en lytt er nærmest påkrevd.

Toxic Shame - Full Circle

Melodiøs hardrock fra "down under". Følelsesladet vokal med sterke gitarspilling. Skiva kom i 2000, men klare 70 talls hardrock vibber. Progressive elementer krydrer plata slik at den blir en svært hyggelig lytteopplevelse.

Lamp Of The Univers - The Cosmic Union

Mye felles med svenske Word Of Life når det gjelder det psykedeliske lydbildet. Masse LSD inspirert jamming hvor spesielt keyboard og tromming utmerker seg. Dett er et must for de som er inne i pykedelia, og disse gutta fra New Zealand hører vi gjerne mer til.

Sleepless - Winds Blow Higher

En almalgan av goth, jazz, prog og pykedelia. Svært fascinerende saker fra disse Israelerne. Mørkt og apokalyptisk, og tidvis perfekt som bakgrunn for en skrekkfilm. Skremmende og forførende, og med masse "sug" i lybildet.

Kahvas Jute – Wide Open

Undergrunns psykedelia fra ”down under”. ”Wide Open” er en frittflytende amalgan av jazz, blues og rock fra 1970. Virkelig suverent gitarspilling fra Dennis Wilson og Tim Gaze fra Tamam Shud. Basslinjene står Bob Daisley (Rainbow & Uriah Heep) for, mens Dannie Davidson (Tamam Shud & Band Of Light) er bak trommesettet. Soundet har det umiskjennelige egenarten som Australske band fra samme periode ofte har. Musikken er intens, potent og dristig. 5 bonusspor fra en gjenforenings konsert i 2005 er inkludert i denne milepælen i Australsk rock, som også er et svært ettertraktet samleobjekt

Ars Nova – Biogenesis Project

Tre rimelig unge og svært talentfulle japanske jenter skjuler seg bak Ars Nova. Her har de samlet sammen noen av proggens dyktigste skikkelser. Resultatet har blitt en apokalyptisk spacerock opera. Dermed antar jeg mange melder pass, men håndverket er utført med sjarm, humor og et samspill som er meget spenstig. For å oppdage dette må alt foruinntatt legges vekk, og skiva må ha fortrinnsrett i spilleren 5-6 ganger på rad. Da er det mye kos for øret og sinnet. Gjestemusikerne er Atsushi Hasegawa og Masuhiro Goto fra (landsmennene) Gerard, Gianni Leone fra Balleto Di Bronzo. Altstedsnærværende Arjen Lucassen er selvsagt med, og PFM`s Lucio Fabbri er på plass. Mr. Lucassen`s gitarspilling passer for øvrig perfekt sammen med Ars Nova`s keyboardpregede musikk.

Cosmos Factory - An Old Castle of Transylvania

Mørkt og skremmende og krydret med praktfulle melodier. Gitaristen Hirashi Mizutani har mange ypperlige øyeblikk her, og bør absolutt oppleves. Cosmos Factory operert på 70 tallet, og tryllet frem totalt forskjellige utgivelser hver gang. Denne fra 73 har et sound med mange tidlig Pink Floyd og Vanilla Fudge referanser. Tittelsporet er en 20 minutters diversifisert stykke med mange uventede og kreative vendinger. Ustrakt men smakfull og kreativ bruk av Hammond og Mellotron slik at det ikke blir noen keyboard-nirvana.

Soundtrack 1984
Maybe
Soft Focus
Fantastic Mirror
Poltergeist
An Old Castle Of Transylvania
Forest Of The Death
Thye Cursed
Darkness Of the World
An Old Castle Of Transylvania

Mario Millo – Epic III

Åpner med en killerlåt i Epic III som bare må høres. Det resterende sortimentet holder også høy klasse. Raffinerte låter, spilleglede, friskhet og en Millo`s perfekte gitarspilling er noen av ingrediensene. Inkludert er også en artig sak med en nærmest Disneyaktig vals ( Harlequin And Columbine) som er meget kløktig utført. Mario Millo er noe for seg selv, men Camel, Genesis og til dels Yes er nok relevante referanser. Millo er også tidligere gitarrist i Sebastian Hardie og Windchase, og fra førstnevnte er det hentet en del inspirasjon.

1. Epic III (14:18)
a) The journey
b) Valley of music
c) Musical passages
d) Spectrum of instruments
e) Wisdom teacher
f) Home coming
g) Captured Moments
h) Retrospect
2. Life in our Hands (4:30)
3. Mary's Theme (6:10)
4. Quest theme (6:09)
5. Harlequin and columbine (Waltz Theme)(5:29)
6. Castaway (2:40)
7. Sogno d'amore (Love in dream)(4:40)
8. Rebecca (Bonus) (4:23)

Sympozion – Kundabuffer

En bølge av mer eksperimentelle artister med prog på agendaen popper frem i Israel. Sussita, Lemmus Lemmus, Tractor`s Revenge, Akvah og Sympozion er noen av disse. Sympozion står for en originalitet og en musikalsk rikdom som mange vil ha glede av å nyte. Musikken kan beskrives som minimalismen møter partiturrocken med en lekker og uanstrengt melodisk tilnærming. Barokkinfluert prog med litt undertoner av jazz som ofte er rolig, men krevende på en finurlig, spennende og utfordrende måte. På Kundabuffer kombineres Canterbury lyd og arrangementer med Zappa, King Crimson på 80tallet, Gentle Giant og Steve Reich. Kun to spor er med vokal (Bird og Zona), og det hadde ikke vært å forakte med mer sang. Hebraisk er et fonetisk merkelig språk som her fungerer mer bare som en del av det totale lydbildet.. Skiva er produsert av dyktige Udi Koomran, og han gjør som vanlig en ypperlig jobb. Masse spilleglede kombinert med svært imponerende parallelle instrumentale prestasjoner. Skiva vil garantert appellere sterkt til de som liker mer komplisert og sofistikert prog i et farvann hvor svært få har vært før.

1. Patterns (3:34)
2. Happy War Holiday (8:05)
3. Bird (3:41)
4. Grapefruit (8:49)
5. Six (4:07)
6. Zona (8:06)
7. Too Much (4:54)
8. Grapefruit Variations (10:56)

- Arik Hayat / keyboards, vokal
- Elad Abraham / gitar
- Ori Ben-Zvi / gitar
- Dan Carpman / bass, vokal
- Boris Zilberstein /trommer

Gjestemusiker:
- Ilan Salem / fløyte (1, 3 & 4)

Happy Family –Tosco

Zeuhl med Japansk vri, d.v.s en slags symfonisk instrumental RIO møter avant prog. Dette er originalt, meget spesielt og særdeles velspilt. Et klangunivers av en annen verden, og for oss eventyrlystne er det bare å forsyne seg av en svært spennende og unik musikalsk cocktail. Rimelig hardt til tider, men med nok variasjon og spretne linjer til å holde på lytteren. Skiva intro er en treminutter ” The Great Man”, med myk fløyte over en dyster mørk bakgrunn. Spor to sparker fra med vannvittig tromming, og med nærmest metallaktige riff. Mr. Nagase bak trommesettet er uhyre dyktig, og gir sine rikelige bidrag til at skiva fremstår som fresk og levende. Det kreative element blir vel ivaretatt, og det er et sofistikert og komplekst låtmateriale, som imponerer i kraft av masse stemninger og et forrykende samspill. Avant elementene er aldri påtrengende, og den som orker å investere litt tid til lytting her, vil blir rikelig belønnet.

1. The Great Man (3:01)
2. Overdrive Locomotive (6:31)
3. Nord Company Vs. Lead Company (5:19)
4. Filial Piety at the Dawn (4:03)
5. The Sushi Bar (11:42)
6. He Is Coming at Tokyo Station (3:50)
7. The Picture Book - X Rated (6:29)
8. The Three Leaves Insect (12:19)
9. The Great Man (Revisited) (1:25)

Kenichi Morimoto / keyboards
Tatsuya Myano / bass
Takahiro Izutani / gitar
Keiichi Nagase / trommer