I spilleren denne måneden

 Her kommer hva som har vært de flittigste gjestene i spilleren i mai og juni 2008.

Votchi – Unicorn

Septett fra Tsjekkia med en avsindig god vokalist - Petr Kutheil - og et musikalsk landskap hvor variert progressive hardrock er i fokus. Fløytist Libor Barto tilfører en raffinert entusiasme og mange spenstige og eggende toner. Også kombinasjonen fyrige tvillinggitarer og utsøkt Hammondorgel gjør dette til en lystig og svært artig reise tilbake til 70 årenes prog hardrock i en moderne kontekst. Dream Theater, Yes og ikke minst Black Bonzo er viktige inspirasjonskilder. Votchi klarer heldigvis på denne sin så viktige andreskive og etablerer sitt eget personlige uttrykk, og samtidig å låte både variert, fascinerende og svært melodisk med gjennomført høy musikalsk kvalitet.

Revolucion De Emiliano Zapata – Revolucion De Emiliano Zapata

Ledet av smått fabelaktige Martin Del Campo var dette bandet fra Guadelajara I Mexico leverandør av to skiver med virkelig fet fuzz psykedelia med sterkt krydret med flower power. God engelsk vokal og voldsomt spilleglede, bidrar sammen med 9 sterke låter å fremkalle akkurat den maksimale stemning som er mulig i denne spesielle konteksten, og det sier ganske mye! Låtene ”Melyda” og Nasty Sex” ble store internasjonale ”hitter”, selv om kvaliteten er upåklagelig! Slikt var jo faktisk mulig i 1971 da denne skiva ble lagd. Jefferson Airplane er en klar referanse, men den typiske og herlige søramerikanske vrien er allestedsnærværende, og musikerne kan åpenbart traktere sin respektive instrumenter meget bra. I tilegg er komposisjonene svært velskrevne og velspilte, og fylt med en høyst personlig ”touch” som gjør dette til et velsmakende musikalsk måltid. Ærlighet, autoritet og autensitet, og en frontfigur som virkelig har ”dagen” gjør dette til noe stort. Skive to ”Hoy” er på mange måter like sterk forresten.

Brighteye Brison – Believers & Deceivers

Svenskenes fjerde skive, og andre på rad med en virkelig god vokalist med på laget. Progressivt og komplekst uten å miste det melodiøse av sikte, og med moderne prog på dagsorden, som likevel henter inspirasjon fra gamle og gode, men tidløse ”progkilder”. Velkomponerte spor med et klart fokus på det melodiske, med en unik men likevel tradisjonell og rimelig hard prog sound. ”Believers & Deceivers” er Brighteye`e Brison mest progressive skive, og finalen som er 34,44 lang er en episk låt av kvalitetsmessige virkelig store dimensjoner, hvor det er et vell av mye skikkelig lekkert å lytte til. Alle fire sporene har enormt mye å by på, og ”The Harvest” er kanskje om mulig det sterkeste sporet tross alt. Bare bruk av årgangs analoge instrumenter, og et besøk innom de fleste stilarter utført på en meget smakfull måte er jo heller ikke å forakte. Euforisk er en tilstand vi var rimelig nær etter noen gangers lytting, for dette er ei skive som vokser seg stor i all sin majestetiske sjarme.

Panzerballet – Panzerballet

De beskriver seg selv som “ er innovative blanding av jazz, funk og metal. Akkurat det er jo nær opp til sannheten. Vi slenger på at det er soundet definitivt er originalt og utfordrende, men heldigvis svært lyttevennlig gjennom hele skiva.  Her svinger det fra trashmetall  til jazzfusion og funkjazz på en svært smakfull og kontrastfull måte. Meshuggah`s kraftriff og Weather Report`s på sitt beste blandes sammen på en utsøkt måte. Bürger sin saksofon er sammen med Zehrfeldt`s gitar de dominerende instrumentene. ”Saksen” boltrer seg i lange improviserte soli, og barberskarpe lydutbrudd som tilfører skiva masse punch. Stilmessig låter det som en blanding av 70 tallets David Jackson hos Van Der Graf Generator, og jazzen til John Zorn.  Her er nok trøkk og tyngde samt atmosfære til å skape fyldige klangbilder og en fyrig og smittende entusiasme, som gjør dette til en virkelig flott

Invisigoth – Narcotica

Med sin skive nummer to har Invisigoth tatt ytterlige et nytt steg i riktig retning, med sin store vilje til eksperimentere, og med avstikkere inn i nye og spennende musikalske landskap. Fokuset er også mer på det melodiske, og gothflørten er borte . Invisigoth lager høyst original musikk, men Porcupine Tree, Flower Kings, Pink Floyd og Peter Gabriel er artister som nok har vært inspirasjonskilder. På  de mer metallaktige partiene er det Ayreon og  Shadow Gallery som nok er kildene. ”Narcotica” er et ambisiøst verk, som har unngått å bli svulstig, og leverer så mye som over en time med musikk som heldigvis er såpass variert at du ikke blir lei. I sannhet et sjarmerende, lidenskapelig og stemningsfullt verk. Å høre den musikken kan faktisk lett bli svært vanedannende da den avføder et ”sug” som bare stor musikk kan få til.

  Gurth - Tormentes

Gurth med jazzrock på dagsorden på skive nummer to.  Dynamikken er vel ivaretatt her sammen med svært kledelige vokale innslag, slik at det ikke blir kjedelig som fra så mange andre i sjangeren. Inspirasjon av 80 tallets King Crimson og Al DiMeola fra sent 70 tall blandes og mikses til et meget velsmakende brygg.  Det floreree av uanstrengte skifte mellom jazz og rock, som gjøres svært smidig og intelligent. Dette er eklektisk jazzrock som er med å utvikle en for mange temmelig ”sidrumpa” og satt musikkform.

I spilleren denne måneden

Her kommer hva som har vært de flittigste gjestene i spilleren i mars og april 2008.

Hot Fur – Hot Fur

Grusomt cover, og grusomt navn, men musikken derimot er grusomt bra. Et Israelsk musikk ensemble av det mer teatralske sorten med  gitarist Lior Frenkel som primus motor og komponist. Musikken er vanskelig å kategorisere, men et sted i krysningen mellom det eksperimentelle, proggen og jazzen. Masse instrumental her som brekkes opp av en virkelig dyktig kvinnelig vokalist, og diverse andre fantasifulle vokalteknikker. Musikalsk er det presist og intrikat, men likevel er det så smakfullt anrettet at en aldri føler seg utestengt. Tvert imot så inviterer Hot Fur alle inn til sitt musikalske univers, og trår en først inn er det umulig å vende tilbake upåvirket. Hatfield & The North og Canterbury er den første referansen som popper opp. Antakelig vil alle Zappa fans elske humoren, den herlige galskapen og de rimelig livlige rytmene. Høyst original, progressiv og riktig spenstig musikk fra Hot Fur anno 1998. Andre inspirasjonskilder er blant annet John Zorn`s mer jazz toner, Steve Reichs komposisjoner.

Spor:

1. Adventure In Space (4:27)
2. There's A Face In The Sky (4:04)
3. Moon (4:36)
4. Sabres 15003 (6:07)
5. Habhabibi Give Me A Kiss (4:37)
6. Ladies And Gentlemen (3:34)
7. Johnny Baby's A Nightmare (8:46)
8. Man And Ape (6:44)
9. The End Of The Play (4:47)
10. Heretz (11:56)
11. Five Camels (5:12)
12. Tomatoes (5:17)


 

Lior Frenkel - komponist og gitar
Ben Hendler - bass
Nadav Bachar - gitar
Shaul Eshet - keyboards
Erez Koskas - trommer
Oran Ben Avi - saksofon
Lior Ron / trumpet
Yael Kraus - vokal
Noa Frenkel - vokal

Metabolisme – Tempus Fugit

Eneste album fra disse franskmennene fra den sørlige Menton regionen. Musikken kan virke noe udatert, men tar mye igjen på sjarme, varme og ekthet, og noen vannvittig bra vokalharmonier. Masse bra Hammond orgel, og en gitarist som virkelig fremkaller sen og nostalgisk 60 talls psykedelia. Superb akustisk gitar sørger for atmosfære og struktur, og vokalen er overraskende lite teatralsk. Referanser fra hjemlandet er Pentacle, Mona Lisa, Ange og Memoriance, mens storheter som Yes, Genesis og PFM også kan trylles frem. ”Tempus Fugit” fremstår som en uskyldsren, ekte og spennende og en rimelig ukjent musikalsk skatt fra landet med alle de blodige revolusjonene.

Spor:

1. Apotres et Martyrs (15:50)
2. Tempus (3:13)
3. Khoros (6:24)
4. Nadia (6:25)
5. La danse des automates (5:49)

Musikere:

Robert Durantet - gitar og vokal
Thierry Scaduto - keyboards og vokal
Jackie Poillot - bass
Carmine Versace - trommer

Sebkha Chott – Nagah Mahdi

Man tager en meget solid kasserolle. Opp i den velegnede innretningen for diverse snåle brygg, tager en alle musikkstiler en kjenner til, og så supplerer en med diverse en egentlig ikke kjenner! Sjansen for at dette brygget er direkte pyton er 99,9 %, men selvsagt klarer våre helter i Sebkha Chott mot alle odds å komme fra dette med æren i behold. Fullstapper med energi, entusiasme og galskap er dette unike brygget mer enn klart for å nytes, av de mer modige og ikke spesielt forutinntatte av oss. Tenk deg at Frank Zappa som slår seg sammen med Magma og et metall band. Denne konstellasjonen setter til livs masse fleinsopp og andre sentralstimulerende midler, for så å gå i studio.  En sinnsyk lytteropplevelse venter, og vi har virkelig kost oss hvert sekund med dissa galningene. Egentlig er dette kun for de modige, men andre er selvsagt velkommen til å snuse på Sebkha Chott meget spesielle musikalske spesielle brygg.  Sebkha Chott hevder selv å sysle med sjangeren Makanik Metall Disco, og da er sikkert det sant! Skal vi trekke frem noen referanser så blir det knallsterke ensembler som Taal, Syrinx og 4/3 De Trio.

1. Boum Boum Yüla ! (0:35)
2. Valdez Retro Maldito Seveso (1:43)
3. Ruben With The pippermint (0:25)
4. La Complainte D'Yvette H. (1:44)
5. Alchamie Malhabile (1:11)
6. L'Âge Du Cuivre (1:15)
7. Furtive (0:05)
8. Bossa 'Na Bossa (0:46)
9. Préavis De Grève (0:25)
10. La Procession Des Imbéciles (2:44)
11. Un Autre Chemin Que La Violence ? (2:00)
12. Lâche Cette Cuillère !!! (0:30)
13. La Routine Habituelle (Les Gaugau... Les Gaugau... Les Gaulois !!!) (1:04)
14. Nice Trap (1:33)
15. Café La Main Verte (1:14)
16. Sombre Gloire (1:25)
17. : Wagadey Wagadey Wagadey Wagadey Wagadey Woy Heeeee :Woille Hey (0:23)
18. Pour Quelques Mollards De Plus (1:30)
19. Hymen (2:02)
20. Sensual Lips And Magic Tricks (2:08)
21. Menstrual Fix And Phallic Sticks (0:53)
22. Fils-Phoque Au Gingembre (1:18)
23. Olé ! (1:07)
24. All Blacks (0:39)
25. Mrs Râ Et Amon Aclack Ont Une Fille À Tête De Chat? (0:07)
26. Illusions (1:47)
27. Salle D'Attente - Pasteurisation (1:20)
28. Confrérie De L'Intox (1:58)
29. Choc Post-Opératoire (1:12)
30. Ferme Les Yeux, Tu Vas Tacher Tes Lunettes ! (1:09)
31. J'Ai Éjaculé Une Boîte De Mouchoirs ! (1:03)
32. De Saint Calais À Bétlehem En Trafic (0:42)
33. Le Tupperware De La Mer Morte (1:32)
34. Agrabah (1:03)
35. VaGoDor Deu Sahpun (Introduction Au Rastafarï Vénusien Albinos) (1:53)
36. L'Harmonie Est-Elle Municipale? (Thèse - Antithèse - Synthèse) (1:23)
37. Méchoui (0:35)
38. Mais Qui A Laissé Cramer Le Chameau? (1:13)
39. Voodoo Break (0:45)
40. N'y Va Pas, Tante Mireille ! (0:29)
41. Ode Létale (2:05)
42. Near Death Exercise (1:57)
43. Goat Of Rahahaaz Vs Mustach'Man (1:07)
44. Enlève Ton Pied De Ma Chaussure, Pablo ! (0:12)
45. Soul Coït (12:50)
46. 1'29" À Peine (inspired by John Cage's 4'33") (1:29)
47. Ma Lamborghini Tato (II) (1:02)
48. Le Cirque Des Enfers (Yüla T'Informe) (0:58)


 

Yüla Slipovitch / drums, glockenspiel, big cowbell, vibraslap, shoutings
Wladimir Ohrelianov II / bass, little cowbell, hip hop, drunk-hunting songs, shoutings, snaps, guitars
Tzom Trümb / trombone, drunk-hunting songs Pr Siphon Trounezöhle / machines, Ratzgado guitar, shoutings
Hrabe (Black) Sebbath / vocals
Comtesse Gnania Del Amafia / vocals
Capt'ain Roses / guitars, shoutings
Alter Frabrovitch / keyboards, clarinet

Gjester:

Zornberguette / tap dance
VaGoDor Deu Sahpun / baritone saxophone
Labial Aerostick / alto saxophone
P.A.Squale Del Amafia / soprano saxophone
Nain Nain / trumpet
Mustach'Man / vocals
Julios Lefranc-Gaulois Kaïser / percussions
Grümse / gromulus
Genbaku Orchestra / directed improvisation
Goat of Rahahaaz / vocals
David Rabillet / cajon
DJ Guilty / turntables
Cristobal Del Amafia / trumpet
Benoît Popol II / keyboards, snaps
Amaël / black metal vocals

Difficil Equilibrio – Trayecto

Trio fra Spania som samhandler forbilledlig, og et eksempel på å yte med energi, spilleglede og dyktighet slik at de en gjør hverandre gode. Resultatet er en musikalsk kraft som bør appellere til de som liker Van Der Graaf Generator, franske Philharmonie og selvsagt King Crimson. Åpneren har en fabelaktig kordprogresjon i 5/8 takt, og glir så over i ”Mudan Las Palabras” hvor det er jazzrock i et merkelig King Crimson -land som er i fokus. Her blir vi også servert delikate gitarsoli, og eminente og kreative basslinjer. På ”Vigilia” og ”Retrofremóvium #01” er landskapet noe i nærheten av det  Henry Cow holdt på med rundt ” In Praise Of Learning”. Sistesporet ” Self Portrait ” er en rocker med stemningsskapende og sterk gitarspilling. Gitaren er i det hele tatt i front på hele skiva. Akkurat det er mer enn spennende nok da Mr. Diaz spilling er svært variert. Gitararbeidet er også innom ambient (”Vigillia”), forstyrret metall (”Self Portrait”) og hakkete arpeggio (”La Lógica Del Vampiro”) og en kombinasjon av alle tre på (”Generatión Extraviada (Parte I)”). Trommemønstrene er også svært varierte, og i det hele tatt inneholder skiva mye meget bra musikalsk snacks for den med antenner for god musikk.

1. Compulsíon (1:24)
2. Mudan Las Palabras (5:30)
3. Hostilidad Simétrica (4:51)
4. Trayecto IV (4:13)
5. Trayecto (5:28)
6. Generatión Extraviada (Parte I) (4:11)
7. Generatión Extraviada (Parte II)(2:21)
8. La Lógica Del Vampiro (4:22)
9. Vigilia (2:47)
10. Retrofremóvium #01 (0:53)
11. Self Portrait (4:04)

 

Alberto Diaz / gitar
Enric Gisbert / bass
Luis Rodriguez / trommer og perkusjon

Hunter Muskett  - Every Time You Move

En av de mer sjeldne folk-rock skiva som opprinnelig ble utgitt på Decca Nova i 1970, nå samvittighetsfullt renset, mastret og gjenutgitt. Denne trioen var etablert av Chris George, Terry Hiscock og Doug Morter og producer var ikke helt ukjente Keith Rolf! En absolutt ”Must” for alle oss som er virkelig glad i folk-rock fordi her er alt vi trenger ypperlig tilstede og ikke minst svært kløktig utført. Sofistikerte arrangementer og varme harmonier gjør dette til en virkelig fest.

Spor:

1.      Every Time You Move

2.      Hey Little Girl

3.      Midsummer  Night`s gang

4.      Press gang

5.      Storm On The Shore

6.      Castle,

7.      I Have A House

8.      Inside Mint

9.      The Wait

10.  Cardboard Man

11.  Davy Lowstone

12.  Snow

13.   

Chris George – Gitar, munnspill og vokal
Terry Hiscock – Gitar,  Keyboards og vokal
Doug Morter – Gitar og vokal

Icecross – Icecross

Black Sabbath er hovedkilden av influenser til disse Islenderne fra 1973som er låter utrolig tøffe og røffe, selv om noen spor har svært kledelige elementer av folk. Masse knallsterk gitar og skikkelig vill og ypperlig tromming. ”1999” og Jesus Freaks” er faktisk potensielle hits!  La deg imponere og forføre av hva disse musikerne fra Sagaøya faktisk klare å levere av meget potent og herlig proto doom fra tidlig 70 tall. Gitaristen spiller for øvrig så mye dissonans som vi aldri har hørt før, og det er svært artig og utfordrende. Islandsk musikalsk vulkan med alt det beste fra hardrocken vi kan drømme om!

Axel Einarsson, gitar og vokal

Omar Oskarsson, bass og vocal

 Asgeir Oskarsson, trommer og vokal

Spor:

1.Wandering Around

2. Solution

3. A Sad Mans Story

4. Jesus Freaks

5. 1999

6. Scared

7. Nightmare

8. The End

Her kommer hva som har vært de flittigste gjestene i spilleren i januar og februar 2008.

Winterstorm – Woodwork

Normalt er ikke elektronisk musikk noe som vi har noe særlig interesse av. WinterStormer er unntaket. Improvisert elektronisk musikk på analogt ustyr uten sikkerhetsnett i den såkalte ”Berlinerskole”-tradisjon. En skole som var i søkelyset på 70 tallet, med artister som Cluster, Klaus Schulze og fantastisk Tangerine Dream.   Her er ingen laptop eller andre effekter, ingenting er forhåndsprogrammert. Ekte vare, og virkelig mye å låne sine ører til. Lekent og utfordrende, svevende og forførende, vakkert og kreativt. En kosmisk reise du bør hive deg på, og så er de også norske både Terje Winther og Erik Stormer.

Lost World – Awakening Of The Elements

Russere med klassisk instrumental prog på programmet, men med en lengde på sporene som gjør at en ikke blir lei. Tvert imot, så merker en knapt at vokalen mangler da elektrisk og akustisk fiolin og fløyte fra disse eminente musikerne er så elegant integrert i musikken, at en bare må la seg forføre. Selvsagt alle er klassisk universitetsutdannet i musikk, men gestalter likevel et vell av stemninger. Det varieres fra det mørke og frenetisk, avlegger det pastorale et besøk, for så å eksperimentere med det rolige eller det mer romantiske. Prog med herlig russisk smak.

Jethro Tull – Aqualong

Denne er tidløs og et mesterverk som du alltid kommer tilbake til. Om mulig så er den enda bedre enn den var i 1971. Årsaken til dette kan utmerket være ører som er enda mer i lyttemodus enn før. Utmerket, og anbefales av 10 av 10 kjennere av prog av edel årgang.

Panno Fredda – Panno Fredda Uno

En av disse ukjente skattene fra klassisk Italiensk progmusikk som omsider er børstet støv av. Kom i 1971, og er basert på fabelaktige arrangementer med orgel og gitar som en naturlig og ypperlig del av lydbildet. Samspillet mellom gitar og keyboards er av høy klasse, og med en meget bra vokalist, melodiske melodilinjer er dette virkelig en nytelse å høre på. Av og til kan også de to Canterbury bandene Egg og Caravan anes som inspirasjonskilder.

Captain Beyond  - Captain Beyond

Første og beste fra Captain Beyond som må spilles høyt! Musikerne er ex. Deep Purple og Iron Butterfly. Kom i72, og er i dag sørgelig neglisjert, selv om dette udikutabelt er et hardrock mesterverk med bare kilelrlåter. Meget sofistikert produksjon for det herrenes år 1972, og et gjennomført verk fra a til å. Hardt, konsistent og med en gitarist som har mye til felles med Jimmy Page, men er vel så bra. Virtuose vokalharmonier som et skreddersydd for Captain Beyond`s hardrock.  Normalt vil ikke vokalharmonier passe i en slik kontekst, men nevnte skreddersøm er noe av det som gjør denne skiva så unik.

Magni Animi Viri – Heroes Animi Viri

Hvordan forene to så forskjellige verdener som rock og klassisk på en anstendig måte? Magni Animi Viri løser dette på en uanstrengt, finurlig og kreativ måte. Bulgarias symfoniske orkester bakker opp bandet, og vi snakker om vakker symfonisk rock med svært skolerte musikere. Musikere som er både svært inspirerte og tydeligvis henrykte over å være med på dette spennende konseptet. Maestroene bak Magni Animi Viri er Giancarlo Trotta og Luca Contegiacomo som vi nok vil høre mer til i den nærmeste tiden.    

Italia

Republikken Italia er en republikk ved Middelhavet i det sydlige Europa. Den omfatter en støvelformet halvøy og to større øyer, Sardinia og Sicilia, i Middelhavet. Den grenser mot Frankrike i vest, Sveits og Østerrike i nord og Slovenia i øst. Italia var en av de opprinnelige medlemsstatene i det som nå er Den europeiske union, og er medlem i De forente nasjoner, NATO og G8. De uavhengige statene San Marino og Vatikanstaten er enklaver omsluttet av italiensk territorium.

Ifølge grunnloven av 1948 ble det opprettet et parlament med to kamre, det ene er Deputertkammeret (Camera dei Deputati), det andre senatet (Senato della Repubblica). Videre har man en adskilt dømmende makt, og en regjering som ledes av statsministeren. Presidenten velges for syv år av parlamentet og regionale delegater. Han utnevner formelt statsministeren og regjeringen, som må ha støtte fra begge kamre i parlamentet.

Begge kamre velges direkte av folket, med en blanding av flertalls- og forholdstallsrepresentasjon. Fra 1993 kommer 75 prosent av setene fra enkeltmannskretser, resten tildeles proporsjonalt. Delegatskammeret har offisielt 630 medlemmer, etter valget i 2001 i praksis bare 619. I tillegg til 315 valgte senatorer sitter tidligere presidenter og opp til fem andre utnevnt av presidenten i Senatet. Begge kamrene velges for fem år, men kan bli oppløst før den tid. Lovforslag kan komme fra begge kamre og må godkjennes av begge.

Det italienske rettssystemet er basert på Romerretten, modifisert av Code Napoléon og senere vedtak. En konstitusjonell domstol (etter annen verdenskrig) påpasser at lovene er i tråd med konstitusjonen.

I  parlamentsvalget i 2006 fikk Romano Prodi og Union-koalisjonen knappest mulig flertall. Statsminister Silvio Berlusconi fra det høyreorienterte partiet Forza Italia erkjente først ikke nederlaget, men etter valgresultatet ble kontrollert måtte han gi seg.

Her er derimot de   57 beste progalbumene fra Italia gjennom alle tider, som er  kåret av diverse prog elskere.