Flying Colors

 

  

 

Flying Colors

 

 

Rimelig kjente og tildels kjære musikere som står bak dette nye bandprosjektet, http://flyingcolorsmusic.com/ Neal Morse tar seg av vokal og keyboards mens gitarene er Steve Morse sitt domene. Trommekrakken er besatt av Mike Portnoy mens Dave LaRue spiller bass og  Casey MacPherson er hovedvokalist.

 

Aethellis

 

 

 

 

 Northumbria Initially

 

 

Ni år har gått siden den selvtitulerte debuten til dette neoprogbandet http://aethellis.com/ fra USA og omsider er det ny skive klar. Bandet har forøvrig signert for labelen Melodic Revolution Records og ”Northumbria Initially” har disse låtene,

 

Northumbria
The Awakening
Dire Need
The Penal Colony
Without A Sound
Celui Qui
Exchanger Prague
The Peace Path
Sounds Good

 

Daniel Vincent

 

 

 

 

In Sleep And Waking Dreams

 

Låtskriveren i kultpostprogbandet The Resonance Association, Daniel Vincent er ute med en ny EP som helt legalt kan lastes ned herfra, http://www.mrsvee.co.uk/daniel/  De som ønsker mer info om moderbandet til Vincent kan gjøre det her, http://www.theresonanceassociation.co.uk/

 

Edison Children

 

 

 

In The Last Waking Moments

 

Disse musikerne sysler med neoprog og er rimelig store beundrere av Marillion! De har derfor klart det som nok noen vil betrakte som et kunststykke i seg selv, idet alle Marillion sine musikere faktisk er gjesteartister på ”In The Last Waking Moments”http://www.edisonschildren.com/

 

ProgLiguria Festival

 

 

 

 

 

Denne festvalen går av stabelen 21 januar 2012 i Italia og har med mange av syttitallets Italienske proglegender som,

Osanna (med spesiel gjest Gianni Leone), Delirium (med spesiel gjest Sophya Baccini og Franco Taulino), Arti e Mestieri (med spesiel gjest Gigi Venegoni), Nuova Idea (med spesiel gjester Joe Vescovi, Giorgio Piazza and Marco Zoccheddu), Locanda delle Fate  og Maxophone.

Blant nyere bandene kommer,  Il Tempio delle Clessidre (med spesiel gjest Max Manfredi), The Watch, La Maschera di Cera, La Torre dell’Alchimista,Moongarden og Altare Thotemico; Claudio Simonetti’s sitt prosjekt Daemonia  CCLR (Cavalli Cocchi, Lanzetti, Roversi, med spesiell gjest Aldo Tagliapietra),og New Trolls sin ”ofshot”  UT – Uno Tempore (med trommeslager Gianni Belleno).http://progmistress.com/2011/12/15/live-news-progliguria-festival/

 

Steve Hogarth + Richard Barbieri

 

 

Not The Weapon But The Hand

 

 

 

 

En ny musikalsk duo som straks er ute med sin debutskive. For de som ikke vet det er Steve Hogart kjent som frontmann i Marillion mens Barberi har vært trofast keyboardspiller i Porcupine Tree gjennom alle år. http://www.nottheweaponbutthehand.com/

 

 

Threshold

 

 

March Of Progress

 

Disse engelske veteranene med hele tjuetre års fartstid er ute med sin niende skive og som ellers er det melodiøs og rimelig ok progmetall som serveres. http://www.thresh.net/

 

 

Alkozaur

 

 

 

Serum Of Life

 

Alkozaur fra Niceområdet er et rimelig lite kjent band her i landet vil vi tro, men med udiskuterbare kvaliteter er nå ute med sin nye verk. Musikerne kommer fra diverse mer eller mindre kjente progensembler og til sammen er det mye musikalsk kompetanse som nå samles. ”Srum Of Life” er et verk som i våre ører låter riktig så bra, og Alkozaur er et band vel verdt å låne både ører og konsentrasjon til. http://alkozaur.com/   http://www.myspace.com/alkozaur-rock-progressif

 

Arz

 

 

 

Turn Of The Tide

 

 

Arz som kommer fra Portland langt nord på vestkysten av USA er nå en progduo bestående av gitarist og låtskriver Steve Adams og trommeslager Merrill Hale.  Skiva er bandets femte og første som duo idet Steve Adams tidligere stod for all instrumentering. Progarchives betegner musikken som crossover prog, og ”Turn Of The Tide” er det første verket som utgis på Unicorn Digital. http://www.thearzuniverse.com/#/home/

 

 

 

Neal Morse

 

 

A Proggy Christmas

 

 

Den smått superkristen og utrolig talentfulle Neal Morse har bestemt seg for å lage en juleCD hvor de kjente og kjære(?) julesangene får en progressiv vinkling. For å gjøre det hele eksklusivt har Morse bestemt at kun de som er medlem av hans konsept, Inner Circle kan erverve seg denne skiva. Hvorvidt dette er i overensstemmelse med det kristne budskap er vi rimelig tvilsommer til, men at det gestalter godt med dollar har vi stor tro på!

 

 

 

Alhena

 

 

 

Polen er et land som det tilsynelatende popper opp nye band fra kontinuerlig, og ofte er det rett så bra musikk disse også leverer. Mest kjent så langt er nok Riverside, Indukti, Believe, Collage, Osada Vida , Quidam osv.

 

 

Siste skudd på den polske musikkstammen er Alhena fra byen Bydgoszcz. Bandet startet opp i januar 2010 og er derfor et rykende ferskt band men musikeren er ingen noviser og kommer fra andre band.  Musikerne ser på Alhena som er mulighet til å få spille akkurat den typen musikk de brenner for og å skape musikk med egenart og særpreg.

 

 

Tadeusz Kołecki spiller bass, Katarzyna Dziemianowicz står for det vokale og Tomasz  Bogulski  tar seg av gitarene. På keyboard spiller Piotr Kowalski og trommeslager er Piotr Grugel. I disse dager er de ferdig med sin første EP som har høstet mange lovord, og musikken kan høres her, http://myspace.com/AlhenaPL
 http://facebook.com/AlhenaPL

 

 

The Skys

 

 

 

Colors Of The Desert

 

 

Kvartetten fra Litauen er ute med oppfølgeren til debuten fra 2004, og i tillegg til å ha lang tid mellomutgivelsene sysler Skys med crossoverprog og har med seg mange kjente og kjære progmusikere på den nye skiva. Dave Kilminster (Gitarer hos Roger Waters band) , Tony Spada (Holding Pattern), John Young (keyboards), Snake Davies (saksofon), Anne Marie Helder (vokal) og mange flere. http://www.theskys.com/

 

Colors Of The Desert
2. Is This The Way?
3. I… He…
4. Walking Alone
5. When the Western Wind Blows
6. Calling Out Your Name
7. The Pyramid
8. Lethal Kiss
9. What If

 

Vangough

 

 

 

Kingdom Of Ruin

 

Det tredje verket til disse amerikanerne er nå i salg, og som tidligere er det melodiøs progmetall det dreier seg om.

http://www.myspace.com/officialvangough

 

 

Guy Manning

 

 

 

Margaret`s Children

 

 

Denne skiva kommer 07-11-2011 og er en direkte oppfølger til ”Anser`s Tree” fra 2006. ”Margaret`s Children” er den tolvte skiva fra Manning og det bare siden 1999, hvilket med litt enkel hjerne gym tilsier at det i snitt kommer et nytt verk i året! Mindre imponerende er det heller ikke at kvaliteten på musikken (”Cascade” fra 2001 er bare måtelig bra) er meget høy, og Guy Manning er vel verdt å sjekke for de som liker eklektisk prog.

http://www.guymanning.com/2009Site/albums/12/index.html

 

Magenta

 

 

 

 

Chameleon

 

 

Disse engelske neoproggerne ar ute med nytt album som er det skjette i porteføljen. Skiva har 10 låter herunder låten ”Guernica” som selvsagt er inspirert av bombingen av denne spanske byen i 1937 og Pablo Picasso sitt maleri med samme navn.

http://magenta-web.com/ http://web.me.com/robreed1/thechameleonproject/Chameleon_Project.html

 

Glitterball
Guernica
Breathe
Turn The Tide
Book Of Dreams
Reflections
Raw
The Beginning Of The End
Red

 

White Willow

 

 

 

 

Terminal Twilight

 

11 oktober 2011 slipper dette fabelaktige norske ensemblet sitt sjette album på Termo Records, og for eksempel er Tim Bowness kjent fra No-Man med som gjestevokalist. Mattias Olsson fra blant annet Änglagård og Lars Fredrik Frøislie fra Wobbler er også med denne gangen. White Willow omtales tidvis av utenlandske musikkjournalister som gudfedre av moderne prog! Det er nok ikke helt korrekt fordi det tross alt er to damer som spiller, og de kan som kjent ikke være fedre. Blant disse ”gudmødrene” er bandets nykommer og bassist Ellen Andre Wang (SynKoke), og nå er også stemmen i White Willow tilbake i og med Sylvia Skjellestad sin gjeninntreden i bandet. Heldigvis er fortsatt Ketil Einarsen (Jaga Jazzist, Motorpsycho) med, og ikke minst er Jacob Holm-Lupo (The Opium Cartel) med fortsatt! http://www.whitewillow.info

 

 

Lunacode

 

 

 

 

Celestial Harmonies

 

Lunacode kommer med debuten sin 10-01-2012 på Spider Rock labelen. http://www.spiderrockpromotion.it/index.php?option=com_comprofiler&task=userprofile&user=80&Itemid=78&lang=en

 

1) Sin Cara

2) Heart of the World

3) Indifference (feat. Olaf Thorsen)

4) Misty Visions of an Ordinary Day

5) The Origin of Matter and Mind:

I) On Matter and Mind

II) High

III) The Cosmic Architect

IV) Tree of Life

V) Crossing the Line

VI) Albert II

 

SynKoke

  

 

 

Ideologist

 

Skive nummer to fra dette ytterst spennende norske bandet er nå ute, og de skal faktisk få lov til å selve beskrive musikken sin, ”Alle drømmer om lidenskap. SynKoke er lidenskap. Alle drømmer om en blanding avArvo Pärt og Motorpsycho. SynKoke blandet det.Noen tror Radiohead tilførte noe til musikken. Noen tror musikken tilfører noe til verden. SynKoke tror ikke. SynKoke er nok i seg selv.The Ideologist er sannhetsskaperen”. http://www.synkoke.no/

 

 

Clive John

 

 

 

 

Det walisiske veteranbandet Man sin grunnlegger og keyboardspiller Clive John døde 24-08-2011 pga emfysem.

http://www.manband.co.uk/

 

Neil Pepper

 

 

 

 

Bassisten i det britiske neoprogbandet  Galahad er død pga den grusomme sykdommen kreft bare 44 år gammel. http://www.galahadonline.com/

 

Anathema

 

 

 

Falling Deeper

 

 

 

Nytt album fra bandet fra Beatlesbyen, http://www.anathema.ws/

 

Steve Hackett

 

 

 

 

 

Beyond The Shrouded Horizon

 

Mesteren av symfonisk prog er tilbake med nytt album som kommer ut 26-09-201 gjennom Inside Out/EMI Records. Skiva er faktisk Hackett sin 24de og den er variert og verdig oppfølger til den feiende flotte ”Out Of The Tunnel`s Mouth”. http://www.hackettsongs.com/

 

 

Doogie White

 

 

 

 

As Yet Untitled

 

 

Den tidligere vokalisten I Ritchie Blackmore sitt Rainbow er nå ute med sitt debutalbum som slippes av Metal Mind Productions høsten 2011. White har også en fortid som vokalist for Yngwie Malmsten, Cornerstone og Talk. Coverkunsten er ved den polske grafisk designeren Jarosław Wieczorek. Musikken er dramatisk og melodisk hardrock, og det et utall av musikalske venner av White som spiller på skiva:

Trommer: Patrick Johansson (Yngwie Malmsteen), Thomas Broman (Glenn Hughes).
Keyboards : Derek Sherinian (Black Country Communion), Tony Carey (Rainbow).
Bass - Neil Murray (Whitesnake), Greg Smith (Ted Nugent) og Paul Logue (Edens Curse.
Gitarer - Pontus Norgren (Hammerfall), Marcus Jidell (Royal Hunt), Phil Hilborne (Queen Musical) og Mick Tucker (Tank).
Vokal  - Patti Russo (Meatloaf, Cher).

 

 

Frequency Drift

 

 

 

 

Ghost

 

13-09-2011 er slippdatoen for den nye skiva til dette tyske progbandet, og du kan selv høre noe små sekvenser her, http://www.progrockrecords.com/shop/view.php?id=256

1. Crows

2. Dreams

3. Sadness

4. Tempest

5. Ringshine (written by N. Schwarz of www.coronal-rain.com)

6. Dance no more

7. Mermaid

8. Come

 

 

 

Progstreaming

 

 

 

 

Progstreaming er en høyaktuell og spennende ny webside hvor du kan sjekke nye CD-er fra progartister. Slagordet her er som du kan se det smått artige, "din daglige progressive rock vitamin kilde". Derfor kan de som vil vil leve sunt musikalsk sett å ta sine daglige progvitaminer hente dem her,

http://www.progstreaming.com/

 

 

CCLR

 

 

 

CCLR

 

CCLR er en progtrio fra italia Cavalli-Cocchi, Lanzetti og Roversi, og dette bandets debut kom ut på Esoteric Recordings 27-06-2011. Bernado Lanzetti er kjent som stemmen i PFM ( Premiata Forneria Marconi) er vokalist i ensemblet som bruker mye mellotron som spilles av Vhristian Roversi ex. Moongarden. Roversi trakter også bassen, mens Gigi Cavalli Cocchi ex. Mangala Vallis er å finne på trommekrakken. CCLR synger på engelsk og klarer ifølge jungeltelegrafen å ta det klassiske italienske soundet inn i et nytt årtusen på en vellykket måte. Gjesteartistlista er formidabel og inkluderer Steve Hackett på gitar. I tillegg så er Aldo Tagliapietra fra Le Orme med, samt Anthony Sydney fra Pedigree og seks andre gitarister. Skiva har en omarrangert versjon av Acqua Fragile sin  låt ”Morning COmes. I tillegg så er det er tolkning av Brian Eno sin låt ” By This River”. http://www.cherryred.co.uk/esoteric/artists/cclr.php#_blank http://burgandr.altervista.org/bernardo_lanzetti/uk_news.htm

 

  • 1.      New Life On Mars

  • 2.      Jpg

  • 3.      Morning Comes

  • 4.      Words Got The Power

  • 5.      Why Should !?

  • 6.      By This River

  • 7.      Greta Love Does Burn Fast

  • 8.      The late Hour

  • 9.      Blue Boy

 

Jethro Tull

 

 

 

 

I mars 2012 kommer det et nytt Jethro Tull album ifølge Ian Anderson i et intervju med Vintage Rock. Alt materiellet er ferdigskrevet og lagret i komposisjonsprogrammet Sibelius, og studiotid for å få herligheten feste det til mastertape er booket i november 2011.

 

CD-samlinger

 

 

 

 

Det er nå bevist hva vi hadde en berettiget mistanke om! Folk rydder bort CD-ene sine ifølge en undersøkelse gjennomført av Norstrat på oppdrag fra streamingtjenesten WiMP, har folk i Skandinavia for alvor fått øynene opp for alternativene til CD-platene. Hele 42 % av befolkningen under 30 år har allerede ryddet bort, kastet eller gitt bort musikk-CD-ene sine. For befolkningen sett under ett er tallet 26 %, ifølge undersøkelsen, som ble gjort i juni 2011 og innbefattet 3000 respondenter, fordelt likt på Norge, Sverige og Danmark.

Årsaken er naturlig nok at digital distribusjon av musikk har skutt i været, og spesielt siste året med tjenester som WiMP og Spotify. Begge tjenestene lar deg lytte til millioner av låter mot at du betaler en "leiesum" på 49-99 kroner i måneden. Spotify har også et gratisabonnement med visse restriksjoner. I tillegg kan man kjøpe musikkfiler gjennom iTunes, CDON, Platekompaniet og en rekke andre aktører. I første kvartal passerte den digitale musikkomsetningen for første gang den fysiske, og ifølge IFPI var omsetningen fra streaming større enn fra nedlasting.

 

 

49 % av befolkningen er interessert i å betale for musikkstreaming, ifølge Norstat-undersøkelsen. For dem under 30 år er holdningene enda mer positive til streaming, her sier hele 65 % at de vil betale, hvis tjenestene er gode nok. Økningen i streaming fører til at færre laster ned musikken via ulovlige kanaler. 38 % sier at det har ført til at de ikke lenger laster ned ulovlig i det hele tatt. Men nok en gang er det blant dem under 30 år endringene har vært størst, her sier nå 47 % at de ikke lenger laster ned piratkopiert musikk.

Vi som er forherdet gammeldags synes fortsatt at en fysisk CD med info og cover osv. i hånden er noe helt spesielt, og slikt gir da en mye bedre lyd når den puttes i en ok spiller etter hva våre ringe ører kan oppfatte. Vi er til og med så fossile at den gode gamle vinylen med en bra platespiller er et enda bedre alternativ, men det et format som et avsindig avleggs må vite! Likevel så er vi rimelig stolte av en vår evne til fritenkning og ikke nødvendigvis å dilte i flokk med de mindre reflekterte representantene for Homo Sapiens!

 

Mr. So & So

 

  

 

The Overlap

 

Dette er dette engelske bandet sin tredje skiva og den kom i 1998 og inneholder bandets mest kjente låt ” Coup De Grace” . Skiva kan nå helt lovelig lastes ned herfra,

http://mrsoandso.bandcamp.com/album/the-overlap  

http://www.mediafire.com/?pjocowv7zdolb3p

http://www.reverbnation.com/mrsoso

 

 

Opeth

 

 

 

Heritage

 

 

Roadrunner Records har planer om å slippe den nye skiva til Opeth i september 2011, og denne gang er Steven Wilson med som produsent og også Travis Smith er med og hjelper Mikael Åkerfeldt og co. http://www.myspace.com/opeth     http://www.opeth.com/

 

 

Heritage
The Devil’s Orchard”
I Feel the Dark”
Slither
Nepenthe
Haxprocess
Famine
The Lines in My Hand
Folklore
Marrow of the Earth

 

Iona

 

 

 

 

 

Another Realm

 

Tiden synes å fly av sted, spesielt når en skal bedømme når sist et band kom med ei skive! Det er faktisk fem år siden ”The Circling Hour” fra Iona, og nå skal den lange ventetiden gjøres godt igjen i form av et dobbel studioverk som heter ”Another Realm”. Her er det så mye som nittitre minutter med musikk som progarchieves definerer som folk prog. Martin Nolan er ny musiker i bandet og han trakterer blant annet sekkepipe, og er med å bidrar til hav bandet selv kaller en ”ny begynning”. http://www.iona.uk.com/

 

Skive 1:

 

  1. As it Was

2. The Ancient Wells

3. Another Realm

4. Clouds

5. An Atmosphere of Miracles 1

An Atmosphere of Miracles 2

An Atmosphere of Miracles 3

6. Let Your Glory Fall

 

Skive 2:

 

 1. Ruach

2. Speak to Me

3. And The Angels Dance

4. Foreign Soil

5. Let The Waters Flow

6. Saviour

7. The Fearless Ones

8. White Horse 1

White Horse 2

9. As it Shall Be

 

 

Stream Of Passion

 

 

 

 

Darker Days

 

Den tredje skiva fra dette gothbandet slippes av Napalm Record i juni 2011, og har disse sporene,

 

  • Lost (5:27)

  • Reborn (3:37)

  • Collide (5:20)

  • The Scarlet Mark (3:41)

  • Spark (2:36)

  • Our Cause (4:43)

  • Darker Days (4:32)

  • Broken (4:47)

  • This Moment (3:55)

  • Closer (4:37)

  • The Mirror (3:34)

  • Nadie Love (3:04)

  • The World Is Ours (3:49)

 

http://www.streamofpassion.com/index.php

 

 

  • Glass

     

     

     

     

  • Nytt album fra disse veteranene til våren 2012, men selve låtene r blitt spilt inn i Port Townsend, Washington. Evenementet fant sted mellom 29-03-2011 og 04-03-2011 og har en Zen vinkling. Vi kan for øvrig på bildet overfor se Greg Sherman spiller på Whalley Genung orgelet fra 1889 i Port Townsende presbyteriansk kirke. http://www.rpursuit.com/GlassBros/Index.asp

     

     

     

  • Odin`s Court

     

     

     

     Human Life In Motion

     

     

    Dette Marylandbandet har nå sluppet sin fjerde skive, og det er et konseptalbum som har et selvgranskende blikk på individets live og sinn, og klokker inn på så mye som nesten en time med musikk! http://www.odinscourtband.com/

     

     

  • League Of Lights

     

     

    League Of Lights

     

    Disse nykommerne nedkommer med sin selvtitulerte debut 11-04-2011. Bandet er å regne som hva vi i gamle dager ofte betegnet som et superband, idet det er musikere fra diverse kjente musikalske konstellasjoner som slår seg sammen. Trommeslager Mark Zonder kommer fra Fates Warning, mens gitaristen fra Within Temptation Ruud Jolie trakterer nevnte instrument. Fra Threshold kommer Richard West som er producer og som spiller Keyboards. Farrah West (gift med Richard West) tar seg av vokalen, og Jerry Meehan kjent fra bl.a. Robbie Williams spiller bass.

    http://www.leagueoflights.com/   http://www.youtube.com/watch?v=PPh9z5rQllQ

     

    01. I’m Alive

    02. Cover Me Now

    03. Last Sunset

    04. Half Light

    05. Ambertown

    06. You Light My Way

    07. Don’t Leave Me Behind

    08. Animé

    09. Cool Of The Day

    10. Heaven Sent A Star

     

    Sky Architect

     

     

  • A Dying Man`s Hymn

     

    Med cover kunst av legendariske Mark Wilkinson er Nederlenderne i Sky Architect ute med oppfølger til den flotte debuten ”Excavations Of The Mind”. Skiva slippes av Galileo Records 06-06-2011 og bandet som spiller hard prog vil blant annet være å finne på Night Of The Prog Festival VI 08-07-2011

    http://www.skyarchitect.com/

     

  • Vinnerne i Progawards 2010

 

 

 

  • Finalistene i Progawards 2010

     

     

     

    Nå er det like før 2010 utgaven er ferdig og finalistene er å finne her, http://www.progawards.it/

     

     

    Radiohead

     

     

     

    The Kings Of Limbs

     

    Nytt album fra disse musikerne som mange faktisk oppfatter som legender, og salgsmessig er dette et band som selger i bøtter og spann. http://www.myspace.com/radiohead

     

    Hostsonaten

     

  •  

    Summereve

     

     

    Fabio Zuffanti og co. er omsider ferdig med sin etter hvert så velkjente og 11 år lange The Seasoncycle Suite i og med utgivelsen av ”Summereve”. http://www.myspace.com/hostsonaten

     

  • 01. Seasons’s overture:

  • i. Rite of summer

  • ii. In the rising sun

  • iii. The last shades of winter

  • iv. A church beyond the lake

  • v. La route pour finistére

  • v. Springtheme

  • 02. Glares of light

  • 03. Evening dance

  • 04. On the sea

  • 05. Under stars

  • 06. Blackmountains

  • 07. Prelude of an elegy

  • 08. Edge of summer

  •  

     

    Saint Just Again

     

     

  • Prog Explotion

     

     

    Med ny besetning er atter Saint Just og Jenny Sorrenti på banen, og her er det en kultmusiker og et kultband vi snakker om.    er bandets tredje, og det er 38 år siden forrige ”La Casa del Lago” og 39 år siden supre debuten ”Saint Just”. Skiva slippes på Raro” Records. Advanc http://win.rarowebmagazine.com/music/ProgExplotion.zipe in digital

     

     

    Presto Ballet

     

     

  • Invisible Places

     

    04.02.2011 kom disse amerikanske musikernes tredje album, og som tidligere er Metal Church gitaristen Kurdt Vanderhoof rimelig sentral.

    http://www.prestoballet.com/ http://www.myspace.com/prestoballet

     

     

     

    Sleepytime Gorilla Museum

     

     

     

  • Disse musikerne som i høy grad har skapt innovativ musikk sier nå takk for seg. Før så skjer kommer det ny plate som i disse dager ferdigstilles, og en kort film ved navn ” The Last Human Being”. I tillegg vil det komme en DVD som oppsummerer bandet sine seks siste år.

     

    http://www.facebook.com/note.php?note_id=10150097863754218&id=31670987384

     

     

    Exavatt

     

     

  • Among Different Sights

     

    Med 20 år siden debuten er det på høy tid at skive nummer to fra disse italienerne som spiller progmetall. http://www.exawatt.it/

     

    Jump

     

     

     

    The Beachcomber

     

     

    Disse musikerne slapp sin skive nummer elleve sent i 2010, og som tidligere er det i klassen for neoprog de holder på.

    http://www.jumprock.co.uk/ http://www.myspace.com/jumprockuk

     

  • 1. Down Three Times

  • 2. Dead Man's Shoes

  • 3. Kingston Corner Blues

  • 4. Rosetta Stoned

  • 5. No-one Spoke

  • 6. The Sniper

  • 7. On Bended Knee

  • 8. Eyes On The Prize

  • 9. Lennard's Blues

  • 10. Suffering In Silence

  •  

  • 11. Forgive Me My Sins

     

     

    Proto-Kaw

     

     

     

    Forth

     

    Med den beskrivende albumtittelen “Forth” er Kerry Livgren og co. tilbake med ny skive i løpet av våren 2011. Ifølge jungeltelegrafen er dette bandet sitt mest interessante verk så langt! http://www.numavox.com/  http://www.proto-kaw.net/

     

     

    Slave To Fashion

     

     

     

     

     

    Artistic Differences

     

    11-02-2011 ble den nye skiva til dette norske bandet sluppet. Her blandes det villig vekk metall, pop, prog sortmetall og rock, men hele tiden med fokus på den gode melodi og et bra sound. Skiva kom ut på undergrunns labelen Hands Of Blue Records. http://www.myspace.com/slavestofashion

     

    1. Love You Back

    2. Mrs. Hero

    3. Made To Meet My Eyes

    4. Superstar (I Want Out)

    5. Empty Chairs

    6. Hands

    7. Left Out In The Cold

    8. Out Of Here

    9. Libido Ride

    10. Facts On The Ground

     

     

  • Michael Sadler

 

 

 

 

Vokalisten og frontmannen Michael Sadler er et noen års fravær tilbake hos det Kanadiske bandet Saga, og det vil antakeligvis glede mange! Når så også ny CD og ny turne står for tur blir det jo helt topp for fansen av Saga vil vi tro. http://www.sagaontour.ca/

 

 

 

Poor Genetic Material

 

 

 

Island Noises

 

 

Disse musikerne satser på noe så sjeldent som en dobbel CD som slippes i februar 2011. http://www.poorgeneticmaterial.de/

 

 

Blackfield

 

 

 

 

Welcome To My DNA

 

Tredje skiva fra denne duoen er snart klar. http://www.kscopemusic.com/blackfield/

 

Paatos

 

 

 

Breathing

 

Navnet på den nye skiva til svenskene er basert på den lange pausen de tok fra 2008 til 2010. Skiva kommer ut på for oss totalt ukjente Glassville Records  http://www.paatos.com/music.html

 

1) Gone
2) Fading Out
3) Shells
4) In That Room
5) Andrum
6) No More Rollercoaster
7) Breathing
8) Surrounded
9) Smärtan
10) Ploing My Friend
11) Precious
12) Over and Out

 

Wolverine

 

 

 

Communication Lost

Candlelight Records står bak den nye skiva til disse svenskene som de selv har produsert. Det er jo på høy tid med noe nytt fra denne leiren da siste skive “Still” kom i 2006. Den nye skiva er på så mye som 70 minutter og slippes i mai 2011 og har disse sporene,

 

Downfall
Into the great nothing
Poison ivy
Your favourite war
Embrace
Pulse
What remains
In memory of me
In the quiet of dawn
Communication lost
A beginning

 

Mick Karn

 

 

 

Mick Karm f. 24-10-1958, som egentlig het Andonis Michaelides, og som var bassist i artrock bandet Japan fra 1974 til 1982 tapte kampen mot kreften, og døde 04-01-2011.

 

 

Progawards 2010

 

 

De første nominasjonene er klare og finnes her, http://www.progawards.it/

 

Captain Beefheart

 

 

 

 

Enda en stor musiker er død, og denne gang er det amerikanske Don Van Vliet som nok er bedre kjent som Captain Beefheart, som er død. Van Vliet ble 69 år gammel, og har slitt med den fryktelige sykdommen multippel sklerose i lang tid, og det var komplikasjoner forbundet med dette som forårsaket dødsfallet. Captain Beefheart er blant annet kjent for albumet ”Trout Mask Replica” som av mange regnes som en milepel innen moderne rock på lik linje med Beatles sitt album ” Sgt. Peppers Lonely Hearts Club Band”. Vi har også gledet oss stort over Beefheart sitt fruktbare samarbeid med Frank Zappa som resulterte i det suverent bra album ”Bongo Fury”.

 

Factory Of Dreams

 

 

 

Melotronical

 

 

Album nummer tre fra denne duoen kommer tidlig i januar 2011 og slippes fra Progrock Records. Skiva er som seg hør og bør konseptuel, og har et spekter av følelsesregisteret å boltre seg med og spinne musikk rundt.

http://www.youtube.com/watch?v=F0E1gh5SE8w

 

 

Within Temptation

 

 

 

The Unforgiving

 

 

Denne skiva slippes i mars 2011 og er lyrisk sett basert på en tegnserie av Romano Molenaar.

http://www.within-temptation.com/

 

 

Han Uil

 

 

 

Dark In Light

 

 

Nederlanske Han Uil  kjent fra bandet Antares og deres vel mottatte album ”Choking Stone” i 2001 slapp dette soloverket 20-12-2010. Skiva er Uil sin andre og er kanskje å betrakte som en revansje etter den bleke debuten ”Alone” fra 2006. ”Dark In Light” er ei symfonisk prog skive som har visse referanser fra disse artistene, Pink Floyd, Dire Straits, Peter Hammill og Porcupine Tree. http://www.hanuil.com/

 

Woolly Wolstenholme

 

 

 

 

 

13-12-2010 valgte Wooly Wolstenholme tragisk nok å begå selvmord. Wolstenholme er kjent som keyboardspilleren i Barclay James Harvest, og har de seneste årene slitt med store mentale problemer. Disse problemene indekserte seg i de siste ukene, og derfor ble det denne uendelige triste sortien for denne fine musikeren.  15 April 1947 - 13 Desember 2010.

 

Evergrey

 

 

 

Glorius Collision

 

Svenskene sitt åttende verk skal etter planen slippes i slutten av februar 2011. Det blir da med en totalt nytt mannskap med Tom Englund som selvsagt skipper. Årsaken til dette oppbruddet er at musikeren i Evergrey ikke lenger hadde det gøy sammen og derfor valgte å skilles som venner fremfor å ta sjansen på å fortsette. Nye musikere er Marcus Jidell på gitar Hannes Van Dahl på trommer og Johan Niemann på bass.  http://www.myspace.com/officialevergrey

 

 

 

Pallas

 

 

 

XXV

 

Ny skive fra Pallas som er beregnet å komme 24-01-2011, og faktisk er det også nye toner fra denne leiren! Pallas har et betydelig røffere og hardere uttrykk på ”XXV” enn hva de siste utgivelsene har hatt, og i tillegg er det tidvis et generelt sett mye mørkere og melankolske saker bandet varter opp med.

 

Pendragon

 

 

Passion

 

 

I mars 2011 slipper disse musikerne sitt nye album, og antakeligvis er det mange av bandets mest dedikerte fans som teller dagen til de kan få nytt fra sitt favorittband. Coverkunsten er av bandets venn Bjoern hos Killustations i Tyskland. http://www.pendragon.mu/

 

 

Gary Husband

 

 

 

Dirty & Beautiful

 

 

Dette bandet har med kjente skikkelser som John McLaughlin, Allan Holdsworth, Steve Hackett, Robin Trower, Steve Topping, Jan Hammer samt mange  flere og skiva slippes i Europa tidlig i 2011.http://www.abstractlogix.com/xcart/product.php?productid=24816

 

 

RiverSea

 

 

 

 

The Demo EP

 

Dette nye bandet er et sangbasert musikalsk prosjekt med vokalist og gitarist Marc Atkinson, brettist Brendan Eyre, og gitarist Paul ”Q” Cusik som kreative krefter. Musikken er delikat og med et lettere soft sound av moderne postprog!  thttp://www.myspace.com/riverseamusic

 

 

Lucifer Was

 

Intervju med Thore Engen og Einar Bruu

 

 

 

 

 

 

Normalt så har ikke Merlinprog kapasitet til intervjuer, men når et vi fikk anledning til å stille to av originalmedlemmene i Lucifer Was noen forhåpentligvis velvalgte spørsmål, så kunne vi bare ikke la være! Akkurat det sier svært mye om hvor bra, fargerik, ekte og vital vi oppfatter musikken til Lucifer Was å være. De som av en eller annen årsak enda ikke er kjent med Lucifer Was http://www.luciferwas.com/ bør umiddelbart rette opp dette, og de vil høyst sannsynlig få en meget positiv og behagelig opplevelse. http://www.myspace.com/luciferwas

 

 TE = Thore Engen og EB = Bassist Einar Bruu, begge originalmedlemmer fra Lucifer Was 69/70

 

 

 

 

Først og fremt må jeg gratulere med at deres nyeste verk ”The Crown Of Creation” som i mine ører er meget bra, velsmidd og særdeles hørbar musikk, og en rockeopera i to akter. Det ser også ut til at skiva er vel mottatt overalt hvor vi har sett. Så spørsmålet er hvorfor lykkes akkurat dere med det såkalte ”rockopera” konseptet der mange andre tryner tror dere?

TE: Fordi det er, i all beskjedenhet, sterkt materialet. Og et annet vesentlig element var at vi spilte inn all musikk med Kristiansand Symfoni Orkester (KSO) først og så ble rockdelen spilt inn etterpå.  Dette gjorde produksjonsarbeidet vanskelig, kunstmusikk og rytmisk musikk har ikke samme groove, men det virker fra alle fantastiske anmeldelser at vi lykkes.

EB:  Kanskje for at dette er en helhetlig komposisjon, ikke bare ett symfoniorkester som spiller ett arr oppå eksisterende låter fra bandet? Anmeldere har også påpekt at det gis rom for både det symfoniske og det tunge elektriske med luft og rom for begge, ikke bare noen passende strykere på slutten av en låt. I tillegg er selve materialet og utførelsen meget bra, jeg har så liten del i dette at jeg kan tillate meg å si det!

Når ble tanken født på å lage dette albumet, og faktisk å gå inn i nytt musikalsk terreng?

TE: I 2000/2001.  Jeg tenkte ikke på at vi skulle gå inn i noe nytt terreng, denne platen var nøye gjennomtenk på forhånd og den var, for meg, en naturlig utvikling og det å kunne komponere med anledning til å bruke et helt orkester var fantastisk.

Når jeg hører et slikt verk så slår det meg at det må ligge uhyggelige mengder arbeid bak. Er det mulig på noen måte å beskrive noe av selve skapelsesprosessen og den eventuelle ”smerten” og gleden som måtte ligge bak det hele?

TE:  Ja, mye problemer og mange oppturer. Det ville ta de ti årene jeg brukte på å skrive og produsere verket å avgi full rapport.  Men at det var massivt arbeid, massiv logistikk og en mengde kompliserende faktorer har du helt rett i.

Var det noen samarbeidsproblemer med symfoniorkesteret eller solister eller gikk alt glatt? Uansett så må det å skulle forholde seg til et symfoniorkester ha bydd på store utfordringer. Er det mulig å beskrive den læringskurven på en forstålig og/eller metaforisk måte?

TE: Rytmisk musikk (les rock, pop og jazz) og kunstmusikk er to helt separate kulturer. Kunstmusikerne ser ofte (ikke alltid) litt ned på rock og jeg slet litt med det i begynnelsen. Men så dro jeg ned til Schleswig-Holstein festivalen i Tyskland sammen med Dagfinn Koch, som står for orkesterarrangementene. Der minglet vi med orkesteret og overvar to fantastiske konserter med KSO og da var isen brutt.  Jeg måtte lære meg et helt nytt regime når det gjelder hierkariet i et orkester og takk for det, ellers kunne jeg fått noen skarpe blikk fra dem jeg overså, og som absolutt ikke skulle overses. Etter det var samarbeidet strålende. KSO ga alt.

EB:  Jeg spilte bare i en del av dette, men synes egentlig ikke det var noen samarbeidsproblemer med orkester eller solister. Tvert i mot, de var veldig greie alle sammen.

 

 

 

 

Jeg har forstått det som Thore er den som komponerer det hele, men i hvor stor grad bidrar de øvrige medlemmene i selve skapelsesprosessen av platene og da spesielt denne?

TE: Jeg komponerer og arrangerer, så veldig mye er klart fra min hånd. Men, når det gjelder arrangementet av orkestermusikken var det den anerkjente samtidskomponisten Dagfinn Koch som sto for den delen. Vi samarbeidet tett. Han skrev av alle mine melodilinjer, ledetemaer, akkorder, og så bygget han opp instrumentering og arrangement etter dette.  Dafinn gjorde en strålende jobb! Jeg samarbeider noe med vokalist Jon Ruder og Freddy Lindquist har også hatt kreative innspill. Men, det er sjelden jeg kompromisser.

Jan Stigmer på fiolin og Michala Petri på blokkfløyte, har dere valgt de ut selv?

TE: Jan Stigmer var kunstnerisk leder for KSO da prosjektet ble presentert og det var han som hadde det last say. Siden svaret var: ”dette går vi for”, var han selvskreven som deltagende musiker. Under en middag med ledelsen i KSO, inkl. Jan Stigmer, var Michala Petri også tilstede, og hun syntes dette hørtes så spennende ut at hun faktisk ba om å få være med!

Hva håpet dere egentlig å oppnå med verket ”The Crown Of Creation”?

TE: Gjøre en av tidenes beste og mest spesielle skive!! Ydmykhet long live.

Hvor viktig er lyrikken for dere på dette albumet, men også på tidligere plater?

TE: For meg er tekstene utrolig viktige. Alle platene våre har tekstlige kryssreferanser og har en tilhørlighet til hverandre.  Det ble planlagt allerede i 1996 at det skulle bli sånn. Jeg vet ikke hvor opptatt de andre i bandet er av dette fenomenet, men for meg er dette et livsverk, som ikke er ferdig enda.  Det er også grunnen til at alle tekster, med unntak av den første "Underground And Beyond" er trykket i CD’bookletene.

 

 

 

Er dere enige i etterpåklokskapens klare lys at Deb Girnius kanskje burde vært mer og oftere hørbar?

EB:  Tja.., kanskje det at hun høres bare av og til er noe av styrken? Hadde hun sunget ”duett” med Jon hele tiden hadde noe av magien blitt borte, trur eg..

En liten digresjon, er dere klar over at Jefferson Airplane i 1968 utgav ei skive med navn ”Crown Of Creation”? Mye mer viktig er det hvorfor det ble akkurat den tittelen for dere?

TE: Ja, vi er fullstendig klar over det, men ingen har monopol på noen begrep og det er absolutt ingen sammenheng mellom den noe enkle låta ”Crown Of Creation” med Jefferson Airplane og fordypelsen i det 46 minutters verket THE Crown Of Creation. The Crown Of Creation er for øvrig et begrep for Mennesket. Tematisk så er det en reise i tid fra før alt begynte, universet og menneskets skapelse/tilblivelse og strekker seg gjennom liv og moderne liv til det som kalles eskatologi, som er læren om de siste ukjente ting etter døden. Dommen, skjærsilden, gjenfødelse, himmel og helvete og alle etter dødsmytene, de som vi bare har kontakt med i liten grad. Jeg ser bort fra dagens underholdningsprogrammer på TV med medier og gjengangere. Men hvem vet? Vi skal jo alle dø, så kanskje vi får noen overraskelser. 

Coveret er gjort av den flotte og svært dyktige kunstneren Frank Fiedler, som er kjent fra sin arbeider for blant annet krautlegendene Popol Vuh. Var dette et bevist valg, og er dere generelt sett opptatt av at det som skal smykke forsidene på platene deres har et kunstnerisk innhold? Snakker vi om en slags ”totalpakke” hvor musikk, cover art og lyrikk henger sammen og alle er delkomponenter i et kunstnerisk uttrykk, selvsagt med musikken i førersetet?

TE: Ja, akkurat slik er det, og du er den første som har stilt det kloke spørsmålet. Frank Fiedler fant vi på nettet og etter litt forhandlinger fram og tilbake ble vi enige. Jeg er mektig fornøyd med det coveret. Også resten av coveret/bookleten som ble gjort av André Martinsen.  Vi snakker totalpakke, oh yes. Alle coverne har også et lite dikt som henger sammen med hverandre og som vil få sin forklaring når CD-syklusen er ferdig.  Frank Fiedler spilte/spiller også i Popol Vuh og var tidlig med i det bandet.

 

 

 

“The Crown Of Creation, “By A White Lace” og “Unformed And Void” er tre låter som har vokst seg virkelig store og sterk ettersom skiva surrer i spilleren vår. Er dere enige i at i en ellers sterk kolleksjon så er disse tre i front? Det er likevel kanskje slik for dere at ”The Crown Of Creation” mer er et helhetlig verk, og at om noen låter blir ekstra godt likt er det mer en bonus?

TE:  De tre nevnte er noe som går igjen blant anmeldelser. Spesielt blir jeg glad når skribentene fremhever ”Unformed And Void”.  Jeg har et spesielt forhold til disse låtene, men jeg har også et spesielt forhold til ”Cabris Sans Cornes”, ”When The Phoenix Flies Away”, ”Bethanian Theme” (veldig!), ”Wonder”, ”Rising Sun” og ”Into The Blue”.  De øvrige også selvfølgelig, men det er en helhet i alle låtene som jeg har spesielle forhold til kompositorisk og uttrykksmessig. Det hadde ikke stemt uten ”Three hammers”, ”Beggar's” Bowl”, ”Moments”, ”Try Me” ”Burning Beautiful Flowers. Var det alle tro?    

EB:  At de passer så godt inn i det helhetlige temaet er jo delvis at de er så sterke låter uansett.

De fleste musikere har inspirasjonskilder, og dere er vel neppe noe unntak. Hvilke er deres generelt sett? Når vi kun fokuser på ”The Crown Of Creation” og inspirasjonskilder, så er vel ikke et navn som Ton Scherpenzeel fra Kayak så halvgærent?

EB:  Kjenner ikke Kayak så godt, ergo er det ingen inspirasjonskilde. Kilden er og blir de samme; Jimi Hendrix, John Mayall, Muddy Waters, Willie Dixon, Black Sabbath, Uriah Heep, Deep Purple, Frank Zappa, Genesis m/Collins og all prog/psykedelia/elektrisk blues fra 1965 – 1974.

TE: Stort sett enig med Einar, Kayak har jeg aldri hørt noe av, men for meg har Genesis aldri stått i noe høy kurs. Men Vertigo katalogen må ikke glemmes. Jeg har komplett Vertigosamling fra absolutt hele verden i epoken 1969 til 1974. Det dreier seg om ca. 170 plater. Dessverre er det mye stusselig der også, men herregud så mye bra og ekte vare også. Men når jeg komponerer, så er jeg i min egen verden og da føler jeg ikke nærvær av noe annet enn mitt eget mål og visjon med stykket. 

Å snakke om neste verk, ja det er jo kanskje på grensen til mangel på respekt å mase om slikt like etter denne kraftprestasjonen som ”The Crown Of…” må ha vært.  Likevel tillater jeg meg å spørre om det er noen tanker som rører seg opp i hodene deres? Er dere kanskje allerede i gang med en ny skapelsesprosess, og kan vi forvente enda en overraskende stilistisk vending?

TE: Neste skive er under arbeid og den vil få tittelen DiesGrows. Hva slags stilistisk vending får vi vente og se. Det blir ikke orkestermusikk!

Hvorfor kom deres første skive først i 1997 selv om dere jo har eksistert siden 70 tallet? En kvalifisert gjetning er vel her at dere som folk flest har koner/samboere og barn. For å skaffe til livets opphold var vel ikke akkurat musikere i band som ikke er fokusert på det kommersielle segment akkurat et klokt trekk økonomisk sett?

EB:  Bandet ble vel primært oppløst av discobølgen som kom i ca. 1974-76.  Da krevde arrangørene og publikum at det skulle kunne danses til låtene, noe vår musikk var dårlig egnet til. Det låt da omtrent som ”Underground and Beyond”. Prøv selv å svinge ladyen etter de låtene… Vi var sterkt i mot ”prostitusjon”, og lot heller være å spille. Bandet hadde riktignok hatt noen utskiftinger, og i 1974 sto vi uten vokalist (Dag Stenseng), og det var nok noe av det vanskeligste å finne den gangen. Det var nok også en medvirkende årsak til at vi da ga oss i 1976. Koner og barn kom først 10 år senere for de fleste av oss. Skiva som kom i 1997 ble jo til grunnet en vellykket reunionkonsert med påfølgende donasjon på 10.000 kroner. Det rakk til mesteparten av de 18 timene vi brukte på Musikkloftet til å spille inn den første skiva.

Et naturlig spørsmål da er jo da om ikke våre myndigheter kanskje burde satt av en pen sum slik at det faktisk var mulig og kontinuerlig utvikle seg som musiker uten å måtte ta hvileskjær som varer i årevis?

            TE:  Jeg synes at platebransjen burde ta sin del av ansvaret og oppgaven også. 

Hvem som skal tilgodeses i så måte er jo selvsagt gjenstand for stor diskusjon. Likevel må det vel være en besnærende tanke å kunne fått anledning til å holde på med musikk på full tid på skisserte måte?

 

 

 

TE: Det er bare jeg og trommeslageren, Rune Engen, som ikke driver med annet enn musikk.  Jeg produserer en del også for andre.  Og vokalist Jon Ruder og jeg har skrevet en del for andre artister.

Hvordan ble dere i hine dager trommet sammen for å danne Lucifer Was?

EB: Laaang historie, men både Thore og jeg har eldre søstre som var musikkintereserte (Beatles, Stones, Dylan, Elvis, Donovan osv). Mye av det vi hørte på tidlig var singler de hadde kjøpt. Vi begynte allerede i 1965 med bandforsøk, og var vel i 68/69 så etablerte som man kan bli i en alder av 13-14 år. Vi hadde stadig nye navn på bandet, men på denne tiden tror jeg vi het Evil Crack and the Brothers of the Black Cross! Vi møtte noen typer fra ett annet lokalt band som da het Empty Coffin, og Thore og jeg startet opp sammen med dem etter en prøvespilling i deres øvingslokale ute på Klemetsrud i Oslo. Øvingslokaler var den gangen ”hard to get”, det kan ha påvirket avgjørelsen!

Kan dere fortelle noe om ideen bak bandnavnet Lucifer Was?

TE:  Først het vi Empty Coffin, så Autumn Serenade i 1969, og så skiftet vi navn til Ezra West, men det ble ofte tolket som Rett Vest og det var ikke noe kult. Så kalte vi oss Lucifer, men vi fant snart ut at andre het det samme, så da la vi til Was, med den betydning at vi VAR Lucifer.  Lucifer var et tidstypisk navn a la Black Sabbath, Bloodrock, Black Widow etc.  Vi tenkte ikke på det som noe demonisk eller djevelsk, selv om Lucifer ikke er den samme gestalt som Satan, men en fallen erkeengel.

EB:  Så, som dere skjønner, var overgangen til Lucifer i 69/70 enkel.. Like etterpå fikk vi greie på at flere hadde hatt den samme ideen til navn, og vi la etter mye frem og tilbake til Was. Vi hadde allerede en del spillejobber med navnet Lucifer, så vi ville nødig bytte det ut så fort. Vi testet en haug med ”vedheng” til Lucifer, men vi landet altså på ”At den falne erkeengelen Lucifer Was (var)”.

Hva fikk dere til å bli musikere i sin tid?

EB:  Thore og jeg var nok langt over gjennomsnittet interessert i musikk generelt. De nevnte søstrene, Radio Luxemburg, Pop Corn på NRK, Harald Are Lund (Førti blå minutter og Platespiller’n, to fantastiske radioprogram på 60/70-tallet) og den tidens heltedyrkelse av artister var nok bidrag til vårt valg. Jeg var også roadie for andre lokale band, det krydde den gangen av band, ungdomsklubber og det som ble kalt soareer, ofte var dette konserter/tilstelninger på de videregående skolene. Pluss en masse såkalte tilfeldigheter; gitar til jul, penger til” konfen”, Jimi Hendrix spilte Hey Joe på tv osv.

TE: Jeg ble født sånn…

Har dere noen morsomme bandhistorier å dele med oss?

EB:  Her er det vel litt sånn at de som tror de husker noe fra 60/70-tallet neppe var der da?? Nei, det er vel sånn at det man husker best ikke var så morsomt akkurat da, men som kan være artig å tenke tilbake på. Vi hadde hatt flere jobber på Osloungdommens Motorsenter ute på Hvervenbukta, det var en form for ungdomsklubb. Vi ble ringt opp med forespørsel om vi ville spille på ett julebord på det samme stedet, og vi takket ja. Det viste seg å være for seniorene i KNA (Konglig Norsk Automobilforbund)!! Her passet vårt vanlige repertoar svært dårlig, og etter litt stresset diskusjon på kjøkkenet fant vi frem til de roligste låtene vi kunne (Black Magic Women o. l) pluss at Anders Sevaldson hadde en ide om at ”Se der danser bestefar” var en vals, så vi tørrspillte den ett par ganger før vi gikk tilbake på scenen. Vi (og seniorene!) kom oss igjennom kvelden, det hjalp jo at det var ganske solid alkoholservering til alle parter…Dessuten hadde vi en lengre gammelrock-medley på repetoiret (noe som var vanlig den gangen, sjekk live LP’en til Uriah Heep som eks,) og den spilte vi mange gangen og jeg tror det var den som i bunn og grunn reddet oss.

Hva er målet for Lucifer Was pr. dato, og har det forandret seg med årene?

TE: Målet er å drive med den musikken vi ønsker å drive med, men da vi spilte inn vår første skive, var det ikke umiddelbart i våre tanker at det skulle bli så mye som det ble.  

Jeg er ganske grønn når det gjelder deres turneliv, men kan dere oppdatere dette?

TE:  Vi spiller ikke ofte live, men vi har spilt en del i Sverige og så spiller vi vel et par tre gigs i året i Norge.

Far og sønn som spiller i samme ensemble er det en utfordring?

TE: Absolutt ikke. Andreas er en fantastisk gitarist og vi har veldig god kjemi. Andreas har en bachelorgrad i musikk/komposisjon osv. fra Oslo Universitet og driver som produsent i eget studio i kjelleren i huset vi bor i Oslo.

Mitt første møte med Lucifer Was var ”Blues From Hellah” og den plata tok meg med storm. Er det også ei skive dere synes er blant det ypperste av musikken deres?

 

 

 

 

TE: Vanskelig spørsmål. Noen av mine favoritter er på den skiva, ”Old In Eden”, ”Armworth” og ikke minst ”Mire”. Ellers så syntes jeg det er vanskelig å bedømme, jeg hører ikke på dem så ofte, for jeg vil videre, men det er vel lov å si at The Crown Of Creation står i en særklasse for meg.

EB:  Personlig liker jeg best de to første platene, ”Underground & Beyond” og ”In Anadi’s Bower”  hvis man må velge/rangere.

Kan dere beskrive musikken deres, idet jeg ser at Prog Archieves kaller musikken til Lucifer Was for eklektisk prog som kanskje dere ikke er udelt enig i?

TE: Vel, eklektisk betyr jo å låne fra forskjellige kilder og det smaker ikke bra. Vi skaper, vi låner ikke. Men jeg antar at eklektisk brukes i betydningen mangfoldig og da er det helt greit.

Nevn noen artister og plater som har påvirket dere, og gjerne hvorfor?

EB:  Min første LP var ”Out of Our Heads” med Stones, jeg likte godt den litt røffe stilen de hadde. Ellers var det mye singler sånn i starten, det var det og brukte plater vi hadde råd til. Det neste som fenget meg var ”My Generation” med The Who, ett band jeg fulgte tett i mange år. Det var nok mye på grunn av John Entwhistel, en fantastisk bassist. Men den største musikalske ”vekkeren” var nok å se Jimi Hendrix Expirience dra ”Hey Joe” på tv, Jimi spilte med tenna! Jeg skjønte der og da at livet ikke kom til å bli det samme etterpå, jeg kan enda gjenskape følelsen og situasjonen i hodet. (Noen husker når Brå brakk staven, noen har andre minner!) Neste banebrytende innkjøp tror jeg var ”Freak Out” med Frank Zappa and the Mothers of Invention, den fant jeg brukt hos Ringstrøms Antikvariat i Oslo. Dette var ”Mekka” for bruktplatehandel den gangen, men de har dessverre lagt ned. Denne skiva fikk meg nok til å se/tenke/høre musikk på en litt annen måte, den skilte seg jo også markant ut fra Popmusikken som jo var dominerende da. Tidlig i 1970 kom en tidligere trommis (Morten Minotti) til meg med en plate; ”Black Sabbath”. Vi hadde jo alt hørt blusen møte det elektriske, ikke minst i ”Electric Mud” med Muddy Waters og på førstealbumet til Led Zeppelin, men denne skiva innehold for meg noe helt nytt! Det var mye tyngre, en annen type riff og det klagende munnspillet som var linken til bluesen. At det i tillegg var litt mørkt og mystisk var jo ett klart pre. Bassisten Geezer Butler ble min nye helt, jeg kunne en gang all bassen på denne plata.  Og her kunne lista fortsatt i det nesten uendelige…

TE: Her er mine øde plater, må dessverre legge igjen et par tusen som jeg gjerne ville hatt med meg, he,he

1.      Muddy Waters – Electric Mud                                       1968

2.      Jimi Hendrix Experience – Electric Ladyland              1968

3.      Jeff Simmons – Lucille Has Messed My Mind Up                    1969

4.      Leslie West – Mountain                                                  1969   

5.      Velvett Fogg - Same                                                                   1969

6.      Mothers Of Invention – We’re Only In It For The Money      1968

7.      Free - Tons Of Sobs                                                                   1968

8.      Crazy World Of Arthur Brown – Same                         1968  

I tillegg hører jeg på mye progmetall og Symhony X og Dark Moor er stort.

Hva er den største utfordringen som band?

EB:  Jeg savner den tiden hvor band var noe som øvde sammen regelmessig, men jeg er samtidig sørgelig klar over at det ikke er sånn det fungerer mer. Bandet i dag består jo mye av div. innleide krefter, som jo er både spennende og bra. Men øving som i gamle dager er ikke så lett. Mulighetene til å påvirke musikken og følelsen av ett felleskap blir jo litt svakere i dagens arbeidsform.

TE: Spillesteder og finansiering. Dette gjelder både konserter og skiveinnspillinger.

Står det bra til med norsk rytmisk musikk synes dere, og hva om vi ser på rytmisk musikk internasjonalt?

TE: Med unntak av metall og nisjegrupper, er det stort sett langt fra mine idealer jeg hører, men bransjen er i en downhill når det gjelder platesalg og distribusjon, kanskje med unntak av noen Greatest Hits med toppnavn og enkelte danseband og lignende.  Platebutikken blir jo borte en etter en. Noen bruker nettet til å kjøpe plater, men uhyre mange laster ned musikken gratis.. Spørsmålet er: Hvor skal cashen for bandene komme i denne gratis download alderen. Noe må skje. TYVERI!  Og hvordan tenker plateselskapene å utvikle nye kvalitetsartister som får gitt ut mer enn en skive?  Dette gjelder både nasjonalt og internasjonalt.

EB:  Veeel, men jeg synes jeg stadig hører noe nytt og spennende.

Hvilke nye og gamle band uthever seg innen norsk rytmisk musikk, og samme internasjonalt etter deres mening?

EB:  Norske gamle: Dream, Prudence, Saft, Høst, Flax, Shimmy, Mojo Blues, Terje Rypdal.

Norske nye: Tommy Tokyo, Kvelertak, A-ha, Dimmu Borgir, Enslaved, El Caco, Dum Dum Boys.

Nyere internasjonale: Clutch, Audioslave, Foo Fighters, Black Stone Cherry, Kamelot

TE:  For min del er det Aunt Mary, Pussycats, Menu med Freddy Lindquist og Bleak House, med Terje Rypdal.  Internasjonalt så er det så mange men definitivt er Frank Zappa, Beatles, Jimi Hendrix Experience, og av nyere ting Symphony X, Dark Moor, Rhapsody , Eminem der for å nevne et lite utvalg, men de fleste er jo døde…

Til slutt vil jeg ønske dere all mulig lykke til videre både karrieremessig men også på privat plan.

TE:  Takk for det og for din tid og tålmodighet med oss

 EB:  Bare en glede.

 

 

 

Keith Richard

 

 

 

 

 

 

Selvbiografien til gitaristen i Rolling Stones slippes 26-10-2010, og det er en temmelig usminket versjon vi får. Richard har som katten ni liv, og har forsøkt diverse sentralstimulerende midler, foretatt et hodestups stunt fra et palmetre og sniffet sin egen fars kremeringsaske. Uansett så har han så langt utrolig nok og mot alle odds klart å holde seg i livet til nå.

 

Ari Up

 

 

 

 

Ari Up, eller Arianna Foster som hun egentlig heter, fra punkbandet The Slits er død bare 48 år gammel. Ari Up var bandets frontfigur, og The Slits ble raskt lagt merke til som et jenteband i en sjanger hvor gutta, med Sex Pistols i bresjen, dominerte. Sammen med trommeslager Palmolive stiftet Ari Up The Slits i England i 1976, året før punkbølgen eksploderte på øyriket i vest. Den gangen var jentene bare 14 år gamle.

The Slits’ særpreg lå i hvordan de klarte å blande glade rytmer med opprørske tekster med solide reggaeeffekter som utgangspunkt. Stilen deres skulle vise seg vanskelig å kopiere. Gruppen skilte seg ut, både musikalsk, på plate og på scenen, og jentene fikk fortjent mye oppmerksomhet for sin utagerende stil. De unge jentene gjorde seg også bemerket allerede da de albumdebuterte med «Cut» i 1979, der de var avbildet toppløse og innsmurt med gjørme. Albumet skulle senere vise seg som et av de viktigste fra denne epoken i musikkhistorien – spesielt når det kommer til viktige inspirasjonskilder til den såkalte «riot grrrls»-bevegelsen og til kommende generasjoner i punken.

Det er John Lydon som melder dette på sine egne hjemmesider. Lydon, også kjent som Johnny Rotten fra Sex Pistols, har vært gift med Ari Ups mor, og har derfor også vært hennes stefar. Ifølge Lydon har Up vært alvorlig syk før hun gikk bort.

Sammen med bassist Tessa Pollitt ble imidlertid The Slits gjenforent i 2005. Dette resulterte i nytt materiale på plate; først i form av EP-en ”Killer Slits” i 2006, etterfulgt av bandets tredje album, ”Trapped Animal”, som ble gitt ut så sent som i fjor.

 

 

 

Lunatic Soul

 

 

 

Lunatic Soul II

 

 

Den andre soloskiva fra Mariusz som er lederen og mye av den kreative kraften i Riverside er klar. Debuten mottok mange lovord, og oppfølgeren er faktisk  minst like bra. http://www.lunaticsoul.com/

 

 

  • 1.      The In-Between Kingdom

  • 2.      Otherwhere

  • 3.      Suspended In Whiteness

  • 4.      Asoulum

  • 5.      Limbo

  • 6.      Escape from ParadIce

  • 7.      Transition

  • 8.      Gravestone Hill

  • 9.      Wanderings

 

End Of Illusion

 

 

 

 

Triple Ripple

 

Omsider er End Of Illusion sin tredje skive ferdig, og det var vist litt av en kraftanstrengelse ifølge Anders Helmerson. Skiva kommer ut på Musea og de som vil lytte til dette flotte bandet kan forsøke seg her, http://www.endofillusion.com/

 

Therion

 

 

 

Sitra Ahra

 

26-10-2010 slippes dette comeback albumet som har blitt spilt inn i det smått legendariske studioet Polar Studio i Stockholm.  Therion altså aktive igjen fordi Snowy Shaw har satt i gang hjulene. Ny vokalist er Thomas Vikstrøm ex.Candlemass, mens Christian Vidal ex. Road Vultures og Cuero. Nall ”Grizzly” Påhlsson ex. Vindictiv, Zan Clan og Treat er ny trommeslager og Johan Koleberg ex. Animal, Zan Clan og Lion`s Share er ny bassist. http://www.myspace.com/therion

 

  • 01. Sitra Ahra

  • 02. Kings Of Edom

  • 03. Unguentum Sabbati

  • 04. Land Of Canaan

  • 05. Hellequin

  • 06. 2012

  • 07. Cu Chulain

  • 08. Kali Yoga III

  • 09. The Shells Are Open

  • 10. Din

  • 11. After The Inquisition: Children

 

Mike Portnoy

 

 

 

 

 

Trommeslageren i det ikke helt ukjente bandet Dream Theater Mike Portnoy har valgt å slutte. Han forklarer årsaken med blant annet at han har trivdes bedre sammen med musikerne i Transatlantic og Avenged Sevenfold den siste tiden. Det kan derfor virke som om Portnoy sine personlige relasjoner til medlemmene i Dream Theater har hatt en nedadgående kurve for å si det forsiktig. http://www.dreamtheater.net/

 

Believe

 

 

 

 

World Is Round

 

Denne skiva vil sannsynligvis foreligge i januar 2010, og er dette polske progensemblets fjerde utgivelse. Konrad Wantrych er nykommer bak keyboardene, mens Mirek Gil fortsatt er gitarist og leder av bandet. Karol Wroblewski står som tidligere for vokalen, men har også fått ansvaret for lyrikken denne gang. En lyrikk som står godt til de ofte sublime komposisjonene. Lyrikken har et slags mantra som går på noe slikt som dette, ”alt en mann gjør blir han konfrontert med før eller senere”! Lyrikken er også på mange måter bakgrunnen for en metafysisk refleksjon for menneskers liv, dets sykliske natur og ultimate betydning. Det kan derfor lett være et perfekt album for en krevende og følsom lytteren! Metal Mind Productions står bak utgivelsen, som har disse låtene,

 

1. World is round - part 1
2. No time inside
3. World is round - part 2
4. Cut me paste me
5. Lay down forever
6. Bored
7. So well
8. Guru
9. New hands
10. Poor King of Sun/Return

 

 

Anima Mundi

 

 

 

The Way

 

Kubansk progressiv musikk er sikker noe alle har masse av i samlingen sin?  I disse dager er Anima Mundi med sin særegne musikk ute med sitt tredje album.  Den ekte progelsker bør absolutt sjekke opp denne musikken her  http://www.myspace.com/animamundiprog   http://www.animamundimusic.com/English/index.php

 

 

White Willow

 

 

 

 

Terminal Twilight

 

 

Dette flotte norske bandet er rimelig stolt av å melde at to musikere fra Gösta Berlings Saga vil delta på den nye skiva ”Terminal Twilight”. Einar Baldursson spiller noen herlig gitarlinjer, mens David Lundberg bidrar med blant annet Fender Rhodes. I tillegg så har den nye skiva bidrag fra Stepehn Bennett, kjent fra blant annet The Fire Thieves, Henry Fool, Tim Bowness og Hugh Hopper. Mattias Olsson som var med på ”Ex Tenebris” innspillinga vil nok en gang spiller trommer. Besetningen i White Wloow er nå denne, Sylvia Erichesen på vokal, Ketil Einarsen på fløyter, Lars Fredrik Frøislie på keyboards, Ellen Andre Bang på bass og som nevnt Mattias Olsson på trommer. Ellen Andrea Bang er for den oppmerksomme det ytterst spennende bandet nykommer, og er medlem av norske bandet SynKoke http://www.myspace.com/synkoke som sysler med avant jazzrock. Hun var også med på Opium Cartel sin første skive.  http://www.whitewillow.info/  http://www.youtube.com/user/JCLUPO

 

 

SynKoke

 

 

Hokjønn

 

 

Mye moro og galskap får lytteren garantert ved å høre på disse musikerne. Når de så også spiller svært bra, og dirrer av vilje til å ta sjanser og å utforske noen av  de mange muligheten musikk byr på, da blir det rett så spennende. Tross sin unge alder evner bandet å bygge opp låtene på en ofte finurlig og spennende måte, og dikt av Olav H. Hauge er sentral for denne gjengen. De som ønsker seg avant gard jazzrock med masse kreativitet, eller rett og slett bare god musikk med mye særpreg bør sjekke ut dette bandet http://www.myspace.com/synkoke

 

Root

 

 

 

 

 

Birds Eye & Tiger Striped

 

Album nummer tre fra Root, og med to fine album som ”Wooden Hill” fra 2007 og ”Illuminations” far 2003 er det store forventninger til denne skiva. http://www.rootmusic.fsnet.co.uk/   http://www.myspace.com/rootspace

 

Echo Us

  

 

 

 

Tomorrow Will Tell The Story

 

Også Echo Us er ute med sin tredje skive som kommer 13-09-2010. Som tidligere dreier mye seg rundt multiinstrumentalisten Ethan Matthews og harpisten Raelyn Olson. Denne gang bidrar den Grammy nominerte vokalisten Henta også. Musikekn til Echo Us er ikke så fjernt fra hva for eksempel artister som Vangelis, Mike Oldfield og Enigma holder på med. http://www.echous.net/

 

 

1. out of the blue

2. beyond the horizon

Archaeous of Water   v 1

        i. the ears of eras

        ii. anchors away          

 

Archaeous of Water   v 2

        i.  this is the dream, the dream is you

        ii. echoes of eras

 

7.   iagla

8.   a view from a pier          

9.   the mirror in the window          

10. tomorrow will tell the story        

 

 

Psychedelic Ensemble

 

 

 

 

 

The Myth Of Dying

 

 

Det amerikanske bandet Psychedelic Ensemble har ny skive ute. http://www.thepsychedelicensemble.com/

 

 

Kamelot

 

 

 

 

 

Poetry For The Poisoned

 

 

10-09-2010 er datoen for norsk/amerikanske Kamelot sin nye skive som kommer i tre forskjellige varianter. Som dobbel vinylskive, standard CD og som begrenset opplag av CD/DVD. http://www.kamelot.com/

 

Glasshammer

 

 

 

 If

 

Elsket og til dels hatet, men 14-09-2010 kommer Glass Hammer nytt album spilt av den nye besetningen. http://www.glasshammer.com/ . Skiva er en tilbakekomst til klassisk symfonisk prog lik den på” Chronometree”, og det applauder vi for om de i tillegg kan ta noen sjanser og virkelig gi oss et flott verk.

 

Neal Morse

 

 

 

Mighty To Save

 

Denne musikeren er I alle fall av den dovne typen. Nå er han ute med ei skive hvor han faktisk har skrevet bare fire låter. De resterende er mer eller mindre religiøse sanger og Morse synger på tysk på et par av dem!  Skiva er på hele 75 minutter og selv om lyrikken er kristen er visstnok musikken ypperlig og vakker. http://www.nealmorsefans.com/index.php?option=com_content&task=view&id=222&Itemid=38&lang=en

 

01. How He Loves Us
02. Heiliger Geist
03. Mighty To Save
04. Only What You Do For Christ
05. Revelation Song
06. O Herr, gieße Ströme
07. Fall On Me
08. Who Am I?
09. Let Us Worship
10. The Center
11. I Won't Turn Back
12. Spoken For
13. Hosanna

 

Star One

 

 

 

 

Victims Of The Modern Age

 

 

Skiva antas å være ferdigstilt i oktober 2010, og er nok et verk mange har ventet på med stor spenning, og vi er blant dem!

 

http://www.arjenlucassen.com/starone/so_media/so_images/StarOne_Victims_Cover800.jpg

 

Blackmore`s Night

 

 

 

Autumn Sky

 

 

Ritchie Blackmore og kona Candice Night har atter laget ei skive med renessanse inspirert rock. Slippet er satt til 26.10.2010 http://www.blackmoresnight.com/

 

 

Gazapcho

 

 

 

 

Missa Atropos

 

 

Album nummer seks fra Gazpacho, og ifølge ryktene er fin oppfølger til “Tick Tock”. Atropos er forøvrig en gresk gudinne som hvis ”departement” omhandlet skjebnen til de mer skrøpelige jordiske. Albumet skal etter planen være ferdig 26-10-2010.http://www.gazpachoworld.com/

 

Us

 

 

 

Feeding The Crocodile

 

Kun tre spor på Us sitt åttende album ”Feeding The Crocodile”. Det lave antallet låter skjønner en letter når en får høre at åpningssporet er på 42 minutter! Lyrikken er dagsaktuell idet den tar for seg bekymringene ved de fundamentalistiske strømningene som preger verden i dag! http://www.the-music-of-us.com/

 

 

 

Tinyfish

 

 

 

 

The Big Red Spark

 

Bandet som ynder å titulerer seg som verdens minst progband slipper nå sin nye skive “The Big Red Spark”. http://www.tinyfish.org/