|
Votchi – Unicorn
Septett fra Tsjekkia med en avsindig god vokalist - Petr Kutheil - og et musikalsk landskap hvor variert progressive hardrock er i fokus. Fløytist Libor Barto tilfører en raffinert entusiasme og mye spenstige og eggende toner. Også kombinasjonen fyrige tvillinggitarer og utsøkt Hammondorgel gjør dette til en lystig og svært artig reise tilbake til 70 årenes prog hardrock i en moderne kontekst. Dream Theater, Yes og ikke minst Black Bonzo er viktige inspirasjonskilder. Votchi klarer heldigvis på denne sin så viktige andreskive og etablerer sitt eget personlige uttrykk, og samtidig å låte både variert, fascinerende og svært melodisk med gjennomført høy musikalsk kvalitet.
Petr Kutheil – Vokal
Michal Hladuvka – Bass
Martin Smejkal – Bass
Pavel Bartos – Keyboards
Mirek Muzik – Trommer
Tomas Stloukal – Gitar
Libor Barto - Fløyte
Change Myself (5:05)
Save My Friends (5:08)
Searching (3:48)
Unicorn (3:49)
You’ll Never Find Out (4:09)
Demon’s Eyes (5:56)
Sad Song (4:17)
Lady Death (5:15)
Fantastic Dance (0:55)
It’s Over… (5:10)
…Now (3:02)
Lost World – Awakening Of The Elements
Russere med klassisk instrumental prog på programmet, men med en lengde på sporene som gjør at en ikke blir lei. Tvert imot, så merker en knapt at vokalen mangler da elektrisk og akustisk fiolin og fløyte fra disse eminente musikerne er så elegant integrert i musikken, at en bare må la seg forføre. Selvsagt alle er klassisk universitetsutdannet i musikk, men gestalter likevel et vell av stemninger. Det varieres fra det mørke og frenetisk, avlegger det pastorale et besøk, for så å eksperimentere med det rolige eller det mer romantiske. Prog med herlig russisk krydder anrettet på en seng av velsmakende melodier, og med en liten kvast av patos. Samspill og spilleglede i bøtter og spann og mange rimelig raffinerte gitarlinjer.
Spor:
1. Awakening of the Elements
2. Infinity Street
3. Simoom
4. Over the Islands
5. Scenery with a Guitar
6. Schostoccata
7. States of Mind. Part I
8. States of Mind. Part II
9. States of Mind. Part III
10. Paranoia Blues
11. Collision of the Elements
12. Sky Wide Open
Musikere:
Vassily Soloviev – Fløyter og perkusjon
Andrii Didorenko - Akustisk og elektrisk gitar, bass og akustisk og
elektrisk fiolin
Alexander Akimov - Keyboards, perkusjon, programmering lyddesign
Gjestemusikere:
Yuliya Basis – Keyboards på spor 3
Indukti - S.U.S.A.R.
Organisert kaos av progmetall med fiolin og harpe som krydder, og med knallsterke melodier. Indukti er sammen med sine landsmenn i Riverside de beste bandene i det som kan se ut som en bølge av Polsk kvalitetsmusikk. Mariusz Duda fra Riverside er for øvrig gjesteartist på vokal. Musikken har et voldsomt sug, som river deg med og gjør at du får en utfordrene lytteropplevelse. S.U.S.A.R har masse taktskifter som utføres med kløkt, og et skyhøyt teknisk nivå. En innvending er at gruppa bør skaffe seg en god vokalist på permanent basis, slik at det blir mindre instrumentale partier. Vi kan spore litt Tool, litt tidlig Anekdoten, og litt King Crimson – rundt ” Red” – som referanser, men Indukti har absolutt sin egenart og eget sound. Vi blir ikke forundret om neste fra disse blir en skikkelig innertier, da dette er meget bra, og intuisjonen tilsier enda bedre neste gang.
1. Freder (7:30)
2. Cold Inside (4:06)
3. No-11812 (8:00)
4. Shade (4:29)
5. Uluru (6:34)
6. No-11811 (7:25)
7. Weak (9:37)
Bonus spor:
8. Mantra (multimedia)
Ewa Jablonska / fiolin
Piotr Kocimski / gitar
Maciek Adamczyk / bass
Maciej Jaskiewicz / gitar
Wawrzyniec Dramowicz / trommer
Gjesetartister:
Anna Faber / harpe
Mariusz Duda / vokal
Jan Brabec / trommer
Janos Varga Project – The Wings Of Revelation II
Denne er et must for gitarelskerne, men selv de med litt mer avbalansert forhold til nevnte strengeinstrument vil sitte med hakeslepp. Janois Varga er tidligere gitarist i den gamle Ungarske gruppa East. East var ofte temmelige slappe og søtladne, mens Mr. Vargas musikk er fylt med kraft, vitalitet og gitarspill med voldsom innlevelse og glød. Skiva er også fylt med gode melodilinjene, og er ganske så variert selv om den er totalt instrumental, og er en naturlig oppfølger til ”The Wings Of Revelation I” som er like bra. Med seg har Vargas dyktige musikere som blant annet brettisten Nagy Szabolcs og trommis Istvan Kiraly. Albumet er nok et godt eksempel på hva Ungarn for tiden har å by på av kvalitetsmusikk innen den symfoniske sfære.
Little Tragedies – The Sixth Sense
Gruppe som startet med navnet Paradox i Kursk i Russland i 1988 med klassisk skolerte komponisten Gennady Ilin som frontfigur. Skiftet navn til Little Tragedies i 1994. Halve platen er instrumental, men dette er så spennende forrettet at det knapt er noe en legger merke til. Vokalen er meget varm, men på Russisk og akkurat det tar litt tid å venne seg til. Melodisk prog med sofistikerte melodier, men også kraftfulle soloer og riff. Variasjonen er stor, og for eksempel går gitar fra progmeatallsound på ”Birds”, til ”Consolation” som oser av fred og fordraglighet. Saksofon og trompet krydrer lybildet fortreffelig, og gir det styrke og originalitet Ingen svake spor her, og ord som mesterverk er nær ved å komme frem. De som liker Pink Floyd, Genesis, og Anglagard vil nok like Little Tragedies. Symfonisk prog på sitt beste, og et verdig bidrag til årets plate i 2006.
1 - The Sixth Sense (8:27)
2 - Bird (9:23)
3 - On The Seashore (10:29)
4 - Prodigal Son (12:35)
5 - Consolation (4:24)
6 - Dream (3:17)
7 - Bonding (1:49)
8 - Turkey (4:25)
9 - I Am Polite With Modern Life... (3:46)
10 - Pre-Memory (7:06)
11 - You And I (7:43)
12 - I Haven't Lived, I've Suffered Through It... (3:50)
Gennady Ilyin / komponist, keyboard og vokal
Yuri Skripkin / trommer
Alexander Malakhovsky / gitar
Oleg Babynin / bassgitar og vokal
Aleksey Bildin / saksofon
Gjestemusiker:
- Alexander Mamontov / trompet (spor 1 & 2)
Collegium Muscicum – Collegium Musicum & Marian Varga
Av mange oppfattet som Østeuropas ELP, men det er bare i perioden 1973 til 1975 dette er delvis korrekt. Marian Varga er Keith Emerson`s motpol, og tolket klassiske strofer breddfullt med parodisk faenskap. I tilegg så var orgelbråket tuftet på estetikk og ikke for å lage sirkus. Denne skiva er en live instrumental, og gitaren gis til en forandring mye plass, så det rocker mye mer enn vanlig. Det avsettes også akkurat passe plass til improvisasjon, slik at det aldri blir kjedelig. De to første sporene er de sterkest fra disse dyktige musikerne, og ”Mikrokozmos” er et spennende Bela Bartok inspirert stykke. “Nech zije clovek”, betyr visstnok: lenge leve mannen, og er et 16 minutters utsøkt episk stykke. De andre tre sporene holder også meget høy kvalitet, så i sum er dette en virkelig gjennomført og knallsterk skive. Lydkvaliteten er for øvrig utmerket, og skiva bør kunne tilfredstillede fleste proggere. Marian Varga`s keyboards er som alltid utsøkte og smakfullt anrettet. Denne skiva er fra 1975, og utgjør sammen med ”Konvergencie” fra 1971 Collegium Musicum`s mest interessante øyeblikk. Det finnes også en Argentinsk gruppe som ved navn Collegium Musicum De Minas som ikke må forveksles med disse Slovakene fra gamle Tsjekkoslovakia. Nevnte Argentinere har middelaldermusikk på agendaen.
1. Mikrokozmos (7:23)
2. Nech zije clovek (16:29)
3. Preludium in C Dur (a cast z baletu Romeo a Julia) (8:40)
4. Hudba k vodometu C.1 ~ Music to the fountain no (10:38)
5. Nesmierny smutok hotelovej izby (2:37)
Ivan Belak / bass
Jozef Farkas / gitar
Dusan Hajek / trommer
Marian Varga / orgel og piano
Plastic People Of The Universe - Jak Bude Po Smrti
Psykedelsk garasjerock krydret med noe spacerock, samt at båsmessig sett havner PPoTU en plass mellom avantprog og RIO. Tidvis vannvittige saksofoner og en skrikende vokalist, men dette alterneres med mye mer sarte øyeblikk. Svært fascinerende mikstur fra PPoTH og med visse assosiasjoner til Velvet Underground, Frank Zappa og Captain Beefheart. Bare tre spor, og to av dem er på over 16 minutter på denne live CD-en. Det er egentlig en prestasjon av denne Tsjekkoslovakiske gruppen å klare å lage noe så særegent og spennende som dette i 1979 da jernteppet var svært godt nedtrukket. Kanskje kan vi takke det dødskjedelige kommunistregimet til Novotny, eller kanskje var det hippiepoeten Allen Ginsbergs besøk i Praha i 1965 som var det som førte til at det poppet frem med spennende undergrunnsband i akkurat dette østblokklandet? PPoTH fra Praha var absolutt en av de mest spennende og kreative gruppene som dukket opp. De entret musikkscenen en måned etter Sovjetunions okkupasjon, og navnet ble tatt fra Zappa`s låt ”Plastic People”. ”Jak Bude Po Smrti” er fylt med entusiasme, spilleglede og kløktige arrangementer og melodier, og står faktisk fjellstøtt selv i dag.
1. Jak bude po smrti (21:34)
2. Slavná Nemesis (16:40)
3. Jsem absolutní vůle (6:52)
Milan Hlavsa / bass og vokal
Vratislav Brabenec / alt saksofon og vokal
Josef Janíček / keyboard, vokal
Jiří Kabeš / fiolin og vokal
Jan Brabec / trommer
Lizard - Tales From The Artichoke Wood
Høyt utgivelsestempo på disse polakkene, uten at det går ut over kvaliteten. Forrige utgivelse - Psycopuls - var nær et mesterverk. Denne ER et mesterverk! Her er alt hva du som er proghead kan drømme om. Mektige, kløktige og komplekse arrangementer, og til dels avansert låtstruktur. Storheter som King Crimson og Emerson, Lake & Palmer har bant annet vært inspirasjonskilder. Klangbildene er fyldige, og produksjonen god, så da gjenstår det bare å skaffe seg denne!
Vagtazo Halottkemek - Az Eden Visszahodita 1
Dette er unik musikk. Masse psykedeliske influenser, men også spacy, ambient, hardt og kaotisk. Musikken er basert på musikalsk suggererende grunnstrukturer. Meget distinkt tromming, og lydbilde med masse lekre detaljer, og spenstige krumspring. Spillegleden er upåklagelig, og det er en massiv instrumental gledesspredning. Disse ungarerne vil nok appellere mest til deg som liker nye og spennende musikalske landskaper, og tåler musikk som krever en del avlyttinger.
Abraxas - Centurie
Prog av den mer enkle typen, neoprog. Absolutt kompetente musikere disse polakkene, men arrangementene er rimelig strømlinjede og smått kommeriselle. Anbefales når en vil ha musikk som er melodiøs og som ikke krever så mye av deg som lytter. Likefullt er musikken lysår foran det meste som finnes innen det dominerer kommersielle utrykket i dag.
After Crying - Megalázottak és Megszomorítottak
Ungarere med en såkalt oppdater klassisk musikk som er mulig for mange mennesker å skjønne da de bruker elementer av moderne uttrykk. Her er det utallige variasjoner av klassiske og moderne komposisjonsmuligheter som spenner fra akustisk kammermusikk til 21 århundrets symfoniske og elektroniske lydbilder. Absolutt musikk for den som ønsker noe nytt og spennende. Tar vi med at det er musikere av ekstremt høy klasse skulle det meste være sagt.
After Crying - Overground Music
Ganske så rolig utgivelse fra After Crying, men fylt med deres spesielle tilnærming til klassisk musikk. Masse vakre stemninger, fjærlette lydbilder og trolske stemninger. Uendelig vakkert til tider, men med tidvis noe mer fart på turboen, noe som skaper nødvendige kontraster. Dette er så utsøkt, kall det gjerne sofistikert at det bør kunne tiltale de fleste som liker vakker men utfordrende musikk. Mye vokal her, og den klokkeklare kvinnelige er absolutt noe å låne øret til. En orgie i akustisk vellyd og kompositorisk talent og overskudd.
Karfagen - Continium
Bandnavnet betyr visstnok Karthago på norsk, og dermed kan du ditt første ord på Ukrainsk om ikke annet. Musikken er melodisk instrumental prog med originalitet og dybde. Stor spilleglede og smakfulle arrangementer gjør dette til et flott musikalsk dykk inn i Antony Kalugin og Sergei Kovalevs verden. En verden med vitalitet og inspirasjon, hvor det også søkes etter å finne nye stier å bruke.
1-
A Winter's Tale (Part 1)
2- A Winter's Tale (Part 2)
3- Silent Angers
4- Old Legends
5- All That I think about
6- Amused Fair
7- Stone Walk
8- Marvelous Dance
9- Muse
10- Close to Heaven
